Ned West drømmer om egen båt. En båt innebærer frihet - åpent vann, blekksprutfangst på klipper og rev, strandbål i skjulte bukter. Noe helt annet enn livet hjemme på Limberlost, familiegården der faren, som er enkemann, går og engster seg for Neds eldre brødre. De er av gårde og kjemper i en fjern og nådeløs verdenskrig, de blir til menn på slagmarken, mens Ned - den 'krigsløse lillebroren' - streifer rundt i skog og mark på jakt etter kaniner han kan skyte. Målet er å selge nok skinn til å finansiere den hemmelige båtdrømmen. Men tiden går, Ned blir voksen, og virkeligheten fortrenger drømmen. Han forelsker seg i Callie, bestevennens søster, og sammen lærer de av dyrekjøpte erfaringer om kjærlighet, motgang og tap. Og når et voldsomt uvær ødelegger familiens eplehøst og truer gårdens fremtid, må Ned velge: ungdomsdrømmen om å seile fritt i egen båt, eller hensynet til menneskene og landskapet som omgir ham, naturens umedgjørlige veksling mellom død og gjenfødelse. Limberlost er en øm og iblant grusom beretning om nedarvet maskulinitet, om grensene for eierskap og selvinnsikt, og om oppvekstens mangfoldige mirakler

Anna-Sabina Soggiu har vokst opp i ei kommunal blokk på Tøyen i Oslo. Dette er hennes historie, fortalt til en ung gutt som bor i samme blokk i dag. 'Vi fattigfolk' er en historie om å være fattig og å skamme seg over det. Om å bli oppfatta som et problem, når det egentlige problemet er hjelpa du ikke har fått. Det er også en historie om å stå sammen, slutte å holde kjeft, og å fortelle om virkeligheten sånn den er, i et håp om å skape forandring

Personlighet kan tydeligvis deles inn i fargegrupper. Agneta 49 år føler seg helt gjennomsiktig, og synes hun går i ett med tapeten. Barna er utflyttet og melder bare når de trenger penger. Kollegaene bryr seg ikke om hva hun driver med, og mannen hennes driver med fuglekikking og ulike former for sport. Han forteller Agneta at kroppen er et tempel som ikke må skitnes til med usunnheter. Nei, det er granateplekjerner og Quinoa som gjelder. Agneta spiser gode oster og drikker vin i smug - mens hun ser på oppussingsprogram hvor de renoverer vakre franske gårder. Så ser hun en jobbannonse: En eldre gutt i Provence trenger en au pair som snakker svensk. Agneta overrasker alle - inkludert seg selv, med å svare på annonsen, og få dager seinere er hun på vei til sitt livs eventyr

I tretten år har Bjørn Hatterud budd i ei blokk i Groruddalen i Oslo. I 1961 flytta 48 heldige familiar inn i dei tolv etasjane. Då Bjørn flytta inn, var mange av bebuarane gamle. Bjørn vart nær venn med fleire av naboane, som krigsseglaren Bjarne, som budde vegg i vegg med Bjørn, og Ester i første etasje, som ein gong var ei fattigjente på Langøyene. På tretten år har Bjerke gått frå å vere eit slite nabolag til eit populært buområde. På same tida har Bjørn gått frå uføretrygd og eit botnpunkt i livet, til karriere med verv, prisar og nye moglegheiter. Hatterud skal no flytte frå Bjerke og ser tilbake på åra i blokka og folka han har møtt. 'Blokka på Bjerke' er ei gripande forteljing om Hatterud, livet i dei tolv etasjane, sorger og gleder, nære vennskap og endringane som har skjedd med både området, blokka og Hatterud sjølv.

Det er sommeren 1983, Lars er ni år gammel og skal være sammen med faren sin, som han vanligvis ikke bor sammen med. De tilbringer ferien på et småbruk som er farens barndomshjem på Vestlandet. Denne dagen bestemmer faren at de skal opp på fjellet, men han vil ikke si noe om hvor de skal. De går uten vann og nesten uten mat, men med hvert sitt gevær. Flere ganger blir faren borte, før han plutselig dukker opp igjen. Hva er det som skjer? Er det en manndomsprøve for en som er altfor ung til å bli utsatt for det? Eller er det en underlig form for omsorg der faren vil lære sønnen å overleve? Med påtakelig ømhet beskriver Lars Ramslie en far som er fortapt i rollen som far, og en gutt som prøver å finne ut hvem han skal være. Gjennom den voksne forfatterens blikk på en far og en sønn blir dette også en mørkt skimrende fortelling om kjærlighet og tilknytning under akutte omstendigheter

Nadine Mackells debutroman Eva/Ida handler om å om å leve ut sin skeive legning i Oslo for første gang i et forhold. Den handler også om å være ung, søkende, selvkritisk og ambisiøs, og om å skape seg selv. Ida er en usikker og introvert bygdejente fra en gård i Notodden. Hun er i 30-årene og ser tilbake på forholdet hun hadde til Eva. Romanen beskriver Idas blikk på seg selv, på Eva, og på det kreative miljøet i Oslo som Eva drar henne inn i, og som hun føler seg fremmed i. Ida er en ambisiøs biologi-student med mål om å forske. Eva en ekstrovert og hedonistisk Art Direction-student på Westerdals. De spiller tennis, drar på fester, sovner i andres hager, flytter sammen, drar på reiser, hele tiden mens maktbalansen forskyves mellom dem. Ida har en psykisk lidelse som hun strever med å holde i sjakk, som kommer i veien for ambisjonene og livet hennes, og som preger hennes syn på seg selv, på Eva og på forholdet deres. Romanen er skrevet i en kaleidoskopisk stil med minne-fragmenter fra forholdet, og livet etter forholdet. Eva/Ida beskriver det såre i å være utenfor seg selv, å ikke føle at man hører til noe sted, men Eva/Ida er også en roman om å lengte tilbake til en berusende og naiv livs-epoke som er over

London 1984. Lokket av den pulserende storbyen får nyutdannede Magnus engasjement på et ingeniørkontor i Wimbledon. Offshoremiljøet er en smeltedigel av kollegaer fra alle verdenshjørner og kulturkollisjoner en vel så stor utfordring som designoppgavene. Magnus er likevel ensom, helt til han blir kjent med den utagerende Belgraviaklikken, en fargerik gjeng med unge mennesker som vil gjøre mest mulig ut av oppholdet i den svingende byen. Etter et intervju utenom det vanlige, får Magnus søndagsjobb på Vesuvio i Soho der Dino og kjøkkendamene serverer italienske festmåltider. Men de er også utsatt for en hensynsløs mobb som krever beskyttelsespenger, og historiene vikler seg sammen til et drama som vil være avgjørende for Magnus' framtid. Midt oppe i dette får han øye på Louise, ved et kafébord på Tate Gallery

Ingen ber om unnskyldning i denne fortellingen. Tvert imot, 1800-tallsforfatterne som kommer til orde, norske Camilla Collett og tyske Rahel Levin Varnhagen og Bettina von Arnim, uttrykker seg skarpt og velartikulert når de skriver om besværlige livsvilkår og kvinneundertrykkelsen de forsøker å overkomme. I Uunngåelighetsunnskyldningen løftes de tre forfatterne frem, fiksjon og virkelighet blandes, utdrag fra brev og bøker veves sammen med fortellinger fra fiktive karakterer. Blant annet får Sofie Ramm, hovedpersonen i romanen Amtmandens Døttre fra 1854/55, eget liv og egen stemme. Hun vil vite hvordan disse forfatterne levde og tenkte, i en samtid som ikke ville vite av tenkende kvinner