Bea ønsker seg en bestevenn som de andre, men hvordan får en det til? I Boka B for bestevenn møter vi Bea som prøver å finne seg en venn - en bestevenn, men Bea har en utfordring. Det er ikke så lett å komme med i andres lek når det eneste en ønsker å være er et MONSTER.

B for bestevenn handler om Bea som prøver å få seg en bestevenn. Hun oppsøker flere barn som er i lek, og spør om å få være med, men det blir litt feil hver gang. Bea vil helst være et monster, og det passer sjelden inn i de andre barnas lek. Etter flere forsøk gir hun opp, blir lei seg og går og gjemmer seg i ei lita hytte. Her finner hun ei kasse med dinosaurer som hun begynner å leke med. Etter en stund kommer Adil til henne og spør “Hva gjør du?” “Grrrr”, hvisker Bea. “Kan jeg få være med?”, sier Adil, og så er leken i gang. De andre barna blir nysgjerrige på Bea og Adil sin lek. “Er dere bestevenner?” roper Tyra. “Grrrrrrrr”, svarer Bea og Adil. “Det betyr JA!”

Boka omhandler et tema som de fleste barn vil kunne kjenne seg igjen i og de vil identifisere seg med Bea og hennes opplevelser. Alle barn har et ønske om å ha noe å være sammen, og det er ikke alltid like lett å komme med i andres lek. I utgangspunktet handler ikke boka om det å bli utestengt, men hva / hvordan en bør gjøre for å “komme inn i” eller tilpasse seg og innta en rolle som passer inn i en lek som andre barn har startet. Som voksen vil en forstå at det underliggende her er hvordan barn bør agere for å knekke lekekoden, og fortellingen viser dette gjennom å ta barnas perspektiv.

Språket i boka er enkelt og lett forståelig. Det er brukt en god del direkte tale som tydeliggjør handlingen for barna. Det brukes også en variasjon av lydmalende ord som beskriver ulike lyder i teksten, og som gjør fortellingen lettere å forstå for barn. Et eks. er barna som leker katter. Barna sier ikke at det er det de gjør når Bea spør, men svarer henne med å si “Mjau, mjau, mjauuuuu!”. “Grrrrrrrrrrr” er også en lyd som beskriver leken til Bea.

I boka utfyller teksten og illustrasjonene hverandre. Når en ser nærmere på bildene i boka, vil man oppdage en parallell handling, ettersom Adil dukker opp i bakgrunnen i mange av bildene sammen med dinosauren sin. Vi kan tenke oss at han sitter litt utenfor og observerer for å finne det perfekte tidspunkt for å invitere seg inn i Bea sin lek.

Bokas paratekst, som er alle tekstene som ligger utenfor, før og etter fortellingen, synliggjør handlingen i denne boka. Omslaget viser tydelig hva boka handler om og innsiden av omslaget viser fortellingen i boka. På innsiden av forsiden ser en Bea alene, mens hun til slutt vises først i en rekke med andre barn som leker samme som henne. Kanskje alle er blitt venner.

Jeg synes at boka egner seg godt til bruk i barnehagen, fordi boka tar opp vennskap som er et svært viktig tema. Som en del av barnehagens arbeid med lek og vennskap som tema vil boka kunne være et godt utgangspunkt for samtale med barna om dette tema. Temaet blir omtalt på en lett forståelig måte, og barna kan lett kjenne seg igjen i Beas opplevelser. Språket er også lett forståelig for barn i barnehagealder.