Inkluderende voksen: Når barnet får være med
Boken viser hvordan utestenging i barnehage, og skole kan oppstå og hvordan du som voksen kan hjelpe til med å inkludere barnet.
Bo er en liten gutt som går i barnehagen. Bo opplever noe barn og voksne lett kan kjenne seg igjen i. Det å bli utelatt og føle seg alene. Ingen av barna i barnehagen vil leke med Bo og han føler seg alene. Barnehagelæreren hans spør om han vil være med å lage grønnsaksuppe og det vil han gjerne. Det ender med at de andre barna også vil være med, men læreren har fokus på at nå var det Bo sin tur til å være med. De spiser og alle er glade og roser Bo for suppa. Boken avsluttes med at Bo spør om de skal leke gjemsel og da blir alle med.
Boken har et klart barneperspektiv fordi vi får oppleve et hverdagsproblem til et barn som kan oppstå både i barnehage og på skole. Når et barn opplever at ingen vil leke med han/hun er det lett å føle seg utestengt og alene. I boka blir Bo utestengt eller sagt nei til av de andre barna når han spør om å få være med å leke.
Vi får mulighet for gjenkjennelse og identifikasjon, fordi i denne situasjonen kan en selv kjenne seg igjen hvis man som barn eller voksen har opplevd å ha blitt utestengt fra noe. Boken påpeker å at denne fortellingen eller situasjonen er noe alle i en hver alder kan kjenne seg igjen i. Kvaliteter ved fortellingsmåter og fremstillingsformer mener vi kommer inn fordi selve oppbygningen av språket og fortellermåten i boka er veldig lett og rett fram, noe som gjør at et barn kan lett forstå handlingen i boken. Det er brukt enkle ord og setninger og det er lette beskrivelser som at Bo føler seg ensom, at han ser lei seg ut, og at barna syntes suppa var kjempegod. Det er en grei beskrivelse som en selv kan sette seg inni og selv kjenne på.
Samspillet mellom ord og bilde er ganske bra. Det er fargerike og klare bilder av hver situasjon og handling, mens teksten forteller mer detaljert om hva som skjer på hvert bilde. Det er lett å se hva situasjonen på bildet kan handle om, men uten teksten kan det ikke være like klart å forstå hva det handler om. Så det er et godt samspill der bildene repeterer teksten. Eksempel:
-Hva gjør dere? Spør Bo Pernille og Ingrid.
-Får jeg være med?
Her ser vi at Bo sitter sammen med to jenter og at han ser spørrende ut på dem. Bildet sier ikke noe om hva Bo eventuelt spør om, så her kommer teksten inn og forteller oss hva han spør de om.
En kort oppsummering og vurdering av boka, så synes vi det er en fin og forståelig bok som tar kort for seg en hverdagssituasjon som kan oppstå i barnehagen, skole og hjemmet. Boka viser et godt eksempel på hvordan du som pedagog og voksen kan se og lese barnet og gjøre situasjonen bedre for dem. I boka er den voksne inkluderende ovenfor Bo og har fokus på at var hans tur til å hjelpe til og la han få ha dette øyeblikket for seg selv. Språket og tekstoppbygningen er lett og forståelig for barn og bildene er godt illustrerte. Vi kan anbefale denne boka fordi den igjen tar for seg et tema som kan skje i barnehagen og viser hvor lett det er å bli utestengt i hverdagslige aktiviteter. Denne boka kan være med på å lære barn om å inkludere hverandre med i lek og andre aktiviteter som foregår i hverdagen.