Dette er ei lita bok, den er raskt lest, men gjør stort inntrykk! I korte dikt møter vi et jeg og det vanskelige forholdet han har til den tyranniske faren sin. Faren bruker vold og trusler for å holde de andre på plass. Broren bryr seg ikke og mora har gitt opp. Veldig mye sies med få ord om hvordan det er å leve i denne familien, for eksempel:
Middagsbordet er noe dritt
Heldigvis har vi ikke så ofte middag
Det som gjør mest inntrykk på meg, er hvordan jeg-personen faller utafor på skolen. Han kan ikke konsentrere seg, han har fravær, han skremmer de andre, og hva gjør skolen? De kaller inn faren til møte… Jeg har tenkt mye på akkurat dette.
Boka er illustrert med strektegninger av Skinkeape (Marianne Engedal), enkle streker med mye innhold. Ei kruttsterk bok som du ikke trenger være diktleser for å få utbytte av. Bruk et par timer på denne!