På 1980-tallet vokste Abida Raja opp midt i Oslo sentrum. Hun gikk på norsk skole, var norsk statsborger - men levde i en pakistansk familie og kjente ingen. Som storesøster i en av Norges mest kjente norsk-pakistanske familier, har hun vært taus om livet som barn, ungdom og voksen. Nå våger hun endelig å fortelle. Dette er historien om løsrivelsen fra foreldrene og ektemannen hun ble giftet bort til. Det er fortellingen om en mor som flykter med de fire barna sine - uten utdanning, et sted å bo eller egen bankkonto - og forsøker å skape sitt eget liv. 'Abida Raja. Frihetens øyeblikk' gir et sterkt innblikk i oppveksten og livet til en representant for dagens voksne norsk-pakistanske kvinner, de som ble født i Norge, men ikke ble en del av det norske samfunnet - og kampen for å bestemme over seg selv, hvem hun skal ha lov til å elske og et liv i frihet

For mange kan politikeren Abid Rajas framferd virke påtrengende og dominerende. Dette er beretningen om hvordan det motsatte i stor grad har preget livet hans. Raja har i mange år jobbet med å skjule de tingen han har fryktet og skammet seg over. Han ble født med en misdannelse som skapte store smerter, gjorde at han ble utsatt for vold hjemme og mobbing ute. Tilgangen på sitt eget følelsesliv ble blokkert og han møtte omverdenen med et voldsomt sinne. I voksen alder søkte han gjennom samtaler med psykolog å finne svar på hvor dette sinnet kom fra. I denne boken forteller han ærlig om veien ut av utenforskapet, kampen for å kunne elske den han ville og jobben med å legge skyld og skam bak seg. Omtalen er utarbeidet av BS.

Etter å ha mistet det som betydde mest for ham drar Harry til LA for å drikke seg i hjel. Der møter han den eldre skuespilleren Lucille, som han redder fra et narkotikakartell hun skylder en million dollar. I gjengjeld gir hun ham husly og en skreddersydd dress. Da to jenter blir drept i Oslo vil Katrine Bratt kontakte Harry, men sjefene i politiet ønsker ikke lenger å samarbeide med ham. Derimot vil en av de mistenkte i saken, en eiendomsbaron, ansette ham som privatetterforsker. Harry er ikke interessert, men når narkotikakartellet tar Lucille som gissel har han ikke noe valg; han må løse saken for å få bonusen som dekker gjelden hennes, og han har bare ti dager på seg. Teamet hans består av en kokainselgende barndomsvenn, en kreftsyk psykolog og en korrupt politimann. Klokken tikker, og det er varslet blodmåne over Oslo. Boken inngår i BS bestselgerabonnement

Lydia Winther, som kalles Snø, jobber med en sak hvor flere menn er savnet. Så blir en kvinne drept midt i Oslo, og Snø blir bedt om å bistå Hay og Marian Dahle på Politihuset i etterforskningen. Det virker som en enkel sak, men i ettertid vokser det fram et mørkt og komplekst bakteppe som sår tvil hos etterforskerne. Farlige menn er overalt, men hva med farlige kvinner? Boken inngår i BS Bestselgerabonnement. Omtalen er utarbeidet av BS.

I Roy Jacobsens roman De uverdige følger vi en gjeng gutter og jenter fra en bygård på østkanten i Oslo under den tyske okkupasjonen. De lever i fattigdom, men bidrar på kreativt vis ved å svindle, stjæle som ravner, forfalske dokumenter og begå omfattende innbrudd. De kvier seg heller ikke for å utnytte fienden. Med denne barneflokken tegner den prisbelønte forfatteren et brutalt ærlig og varmt portrett av et miljø, en tid og en hverdag som til nå har vært nær sagt fraværende i krigshistorien

Knut er en middelaldrende forfatter med én suksessroman bak seg. Han bor vegg i vegg med Frank, grafisk designer med hjemmekontor og Knuts livsvitne, så å si. Nå er Knut invitert til litteraturfestivalen på Lillehammer, riktignok som stand-in, men likevel. Frank skal få være med og bo gratis på Knuts rom på Breiseth; i det hele tatt har Knut planer om å tyne mest mulig ut av denne festivalen, nå som han endelig har fått en slags ny sjanse. Med det forrige romanforsøket sitt ville han imøtegå anmeldernes beskyldninger om at han løper den hvite, privilegerte middelklassens ærend, men redaktøren var ikke imponert, og boken kom aldri ut. Her på Lillehammer øyner Knut muligheten til å kare seg opp og gjøre seg gjeldende igjen. I denne romanen holder Nina Lykke lupen over et miljø hvor alt er lov - hvis man bare holder seg til reglene. For vi er jo ikke her for å ha det morsomt

Violette lever et rolig liv. Hun er vakt på gravlunden i en liten landsby, og hver kveld vanner hun blomster og steller gravene. Violette kjenner hver eneste grav, hun omgås sognepresten og de tre graverne, og folk stikker stadig innom henne for litt portvin og noen trøstende ord. Men hvem er hun egentlig, og hvor har det blitt av ektemannen og datteren? Valérie Perrin var en forholdsvis ukjent forfatter da boken ble utgitt, men ble raskt oppdaget av lesere og romanen ble en bestselger i Frankrike og i Italia. Boken inngår i BS bestselgerabonnement. Omtalen er utarbeidet av BS.

'Hvorfor hadde de ikke mer, husker jeg at jeg tenkte etter at hun døde. De var herfra, norske, nordmenn, burde de ikke hatt flere ting? De tinga andre norske foreldre og besteforeldre har. I hvert fall ei hytte, ei sånn uten strøm og vann, et sted der ingen andre ville ha hytte, midt uti skauen. Men nei. Ingenting. Jeg spurte mora mi en gang om hvorfor det var sånn. 'Sånn blei det', svarte hun.' De kaller meg ulven er en beretning om å vokse opp med vissheten om at de gode kortene er skjevt fordelt. Hovedpersonens foreldre har hele livet arbeidet hardere enn helsa har tålt. Likevel står så lite igjen etter dem. Det er ingenting å arve bortsett fra minner og noen familiehistorier, fra fars oppvekst i Pakistan, fra mors finnmarksslekt, fra deres felles liv sammen i Oslo. Nå er hjemmet oppløst, og faren vil forlate Norge for å bli gammel i hjemlandet. Tilbake står hovedpersonen med en umettelig sult etter å eie og ha det alle andre har så mye mer av.

Etter dager og uker med uvanlig mye regn gir jordmassene i et boligområde i Larvik etter. I alt ti hus blir tatt av skredet. Wisting havner midt i redningsarbeidet. Gjennom natten blir alle beboere gjort rede for, og det blir klart at ulykken ikke har krevd menneskeliv. Neste dag blir det likevel funnet en død mann i rasmassene. Nærmere undersøkelser viser at han døde minst 48 timer før raset gikk. Etterforskningen griper inn i flere andre pågående politioperasjoner, og Wisting blir satt til å lede en felles etterforskningsgruppe. Men snart blir det klart at det sitter minst én forræder rundt etterforskerbordet

Året er 1859, og Brita Cajsa Seipajærvi, forfatterens tippoldemor, spenner på seg skiene og går fra Finland til Norge. Hun er en vakker og sterk kvinne, og kan helbrede syke dyr og mennesker. Hun reiser fra gården hun vokste opp på og kirken der hun har måttet stå i tukt foran menigheten for omgang med en gift mann. Med de to barna sine er hun på vei til Bugøysnes, der broren hennes bor og de kan tjene godt på torskefisket