Beskrivelse: Madeleine, eller Maddy, er rett og slett allergisk mot verden og har ikke vært utenfor huset på 17 år. De eneste menneskene hun snakker med er moren, sykepleieren Carla og en sjelden gang en lærer. Men alt dette endrer seg den dagen da Olly flytter inn i nabohuset. De begynner å sende hverandre e-poster, og da det ikke lenger er nok, får han lov til å komme å besøke henne. I løpet av kort tid blir de hodestups forelsket i hverandre. Plutselig er ikke verden inne i boblen lenger nok for Maddy, men å bevege seg utenfor den er livsfarlig. Historien om Maddy og Olly er fortalt gjennom vignetter, dagboknotater, chat, illustrasjoner og tekst. Dette er en fortelling om hva som gjør livet verdt å leve. Fortelling for ungdomstrinnet. Omtalen er utarbeidet av BS.
My disease is as rare as it is famous. Basically, I’m allergic to the world. I don’t leave my house, have not left my house in seventeen years. The only people I ever see are my mom and my nurse, Carla. But then one day, a moving truck arrives next door. I look out my window, and I see him. He’s tall, lean and wearing all black—black T-shirt, black jeans, black sneakers, and a black knit cap that covers his hair completely. He catches me looking and stares at me. I stare right back. His name is Olly. Maybe we can’t predict the future, but we can predict some things. For example, I am certainly going to fall in love with Olly. It’s almost certainly going to be a disaster