'Magic' Mike Lane er blakk etter en mislykket forretningsavtale, og etter en lengre pause som bartender i Florida, går han nå opp på scenen igjen. Mike bestemmer seg for å bli med en velstående sosietetskvinne til London, etter at hun lokker ham med et lukrativt jobbtilbud. Mike håper at dette skal være en siste forestilling, men Maxandra Mendoza har sine egne planer, og da Mike oppdager hva hun egentlig tenker på, er det for sent å snu. Teamet bak den første filmen, som slo an hos både kritikere og publikum, har funnet sammen igjen for å gjenskape magien: Channing Tatum er tilbake som Mike Lane, og Steven Soderbergh returnerer for å regissere manuset til Reid Carolin

I den vesle bygda Rognvik, sør i Rogaland, har samboerparet Liz Krogh og Kurt Stille hvert sitt prosjekt. Liz er instruktør for Rognvikspelet. Et stykke som tar for seg livet til heksen Ingeborg Persdatter. Kurt har bestemt seg for å skrive en historisk roman om den samme kvinnen. Planen hans er å se om det kan finnes noe allmennmenneskelig i det uhyrlige som fikk Ingeborg brent på bålet. I utgangspunktet ser de for seg en fredelig sommer, men slik skal det ikke gå. Kurt og Liz kastes inn et mysterium ulikt alt de tidligere har opplevd. I løpet av noen glohete sommermåneder må de forholde seg til en drept kommunepolitiker. Fremmedfiendtlige kommentarer på nett. Et hatsk lokalmiljø. Truende kappekledde skikkelser. En død katt. Og midt i Rognvik ligger Svarttjern, et tilsynelatende bunnløst og livløst tjern som drar en viljeløs Liz mot seg

Ølet sto sentralt i det norske bondesamfunnet og var, sammen med kosten på gården, en del av det sosiale samspillet. Godt øl reflekterte bryggerens personlighet og status i lokalsamfunnet. Kornet det ble laget av, var gårdens viktigste produkt, og godt øl viste at man hadde godt korn. Ølet var et tegn på hvor dyktig man var til å malte og brygge, og styrken viste hvor mye korn man hadde råd til å brygge av. Framgangsmåten i bryggingen ble overlevert mellom generasjoner som en del av tradisjonen til den enkelte gård, og variasjonene var store. Til nå har ingredienser og prosesser langt på vei vært ukjente for moderne ølbryggere. 'Tradisjonsbrygging av øl' tar for seg historie, utstyr, bryggeprosesser, gjær og ingredienser. Boka gir en oversikt over hvordan ølet ble brygget rundt om i landet, samt utviklingen over tid. Avslutningsvis beskriver forfatteren situasjonen for norsk tradisjonsbrygging i dag

Barnlig undring blandes med en god porsjon livserfaring i Thor Sørheims fjortende diktsamling, Fullmånen. Vi inviteres med på poetiske vandringer fra Lista fyr, Varingskollen og Fetsund - til Brooklyn og Pantheon. Om det er stjernehimmelen utenfor vinduet, røttene som klumper seg som dyrekadavre langs en uttørket Randsfjorden, eller plogfurene i et maleri av Anselm Kiefer, viser Sørheim seg igjen som den oppmerksomme betrakteren som har gledet mange poesilesere i snart 50 år. Historien lever videre i landskap, lag på lag - om vi bare ser godt nok etter. Slik skriver Sørheim fram en sanselig og utforskende diktsamling som viser fram alt det umistelige som omgir oss

Eit feministisk djupdykk i Håvamål. Eddadiktet Håvamål har vore folkelesnad i mange generasjonar. Dei fleste av oss les diktet i omsett form, men kven er det som står bak omsetjingane? Og kor frie har omsetjarane tillate seg å vera, til dømes i framstillinga av kvinnefigurar? Forfattar og norrønfilolog Kristin Fridtun er ein ihuga lesar av eddadikta. For nokre år sidan la ho merke til at den kvinnelege Håvamål-figuren Billings møy var framstilt litt annleis i norske omsetjingar enn i den norrøne grunnteksten. Var ikkje møya vorten litt penare i dei norske utgåvene? Og litt dummare? Fridtun tok til å saumfara utgåver på andre språk. Då dukka fleire spørsmål opp. Kvifor er det nesten berre menn som har omsett eddadikt til skandinavisk? Kvifor er Billings møy naken i illustrasjonane? Og kva veit vi eigentleg om henne? Dette er ei lita bok om tre store tema: kjønn, omsetjing og norrøn litteratur. Fridtun tek oss med inn i originalteksten - her kjem vi så tett på ei Håvamål-strofe som vi aldri før har vore. Ho viser oss kva omsetjarane har å baksa med, samanliknar løysingane deira og diskuterer vala dei har gjort. I sentrum for det heile står Billings møy, ein lite kjend kvinnefigur som no vert lyft fram i lyset

I 2015 kollapset flyktningapparatet i Europa. Moria, på den greske øya Lesvos, ble raskt selve symbolet på krisen i den moderne europeiske flyktningpolitikken. På det meste har leiren, opprinnelig bygd for 3000, huset over 20.000 mennesker som har levd under katastrofale forhold, psykisk og fysisk. Siden er politikken blitt stadig strengere, leiren mer lukket - og fremtiden til menneskene som søker trygghet i Europa, mer usikker enn noen gang. Moria har vært mye i det norske nyhetsbildet gjennom årene, men pressedekningen har vært fragmentert. Ved å ta oss med innenfor gjerdene i leiren og vise hvordan hverdagen der har sett ut over tid, forteller Katrin Glatz Brubakk og Guro Kulset Merakerås for første gang hele historien om Moria. I en egen fotodel ser vi utvalgte øyeblikk gjennom fotograf Knut Brys blikk. Boka lar oss møte mennesker som psykolog Katrin Glatz Brubakk har blitt kjent med gjennom tolv opphold som frivillig og profesjonell hjelpearbeider, og vi følger deres kamp for å holde ut livet i Moria. Samtidig tar forfatterne et skritt tilbake og løfter psykologiske, politiske og historiske perspektiv som setter enkelthistoriene og leiren i en større sammenheng. De drøfter også hva situasjonen på Lesvos kan si oss om utviklingen av den internasjonale flyktningpolitikken i dag