Målgruppe: Barn
Utgitt av: Gyldendal, 2013
ISBN: 978-82-05-44415-7
- Kan du fly? spør de.
- Nei, jeg tror ikke det.
- Du er altfor stor til at vi kan bære deg. Hadde du bare lignet en fugl og hatt vinger selv så.
Fugl er en bildebok der realistiske illustrasjoner – med noe støtte fra verbalteksten – i hovedsak bærer budskapet. Jenta har et indre ønske om å bli fugl, og gjennom boken følger vi hennes forvandling.
Lisa Aisato er en anerkjent illustratør. Hun har bidratt med illustrasjoner i flere barnebøker, men Fugl er den tredje boken der hun også er forfatter. I motsetning til hennes tidligere bok Odd er et egg (2010), som har et tydelig budskap som er godt forankret gjennom bildene og teksten, åpner Fugl opp for flere tolkninger av bokens budskap.
Flyr sørover
Skal vi lete etter det konkrete budskapet i Fugl, kan vi tenke oss at jenta har et ønske om faktisk å kunne fly, noe mange barn drømmer om. Vi følger jenta gjennom flere bursdagsfeiringer sammen med bestefaren, hvor hennes eneste bursdagsønske er å bli en fugl. Etter flere nytteløse forsøk på selv å endre utseende sitt ved å barbere håret og kle seg ut som en fugl, går hennes ønske endelig i oppfyllelse. Da følger vi den magiske forvandlingen der kroppen endrer seg; hun får fjær og våkner til slutt opp som en fullverdig fugl.
Forlate redet?
Er dette en fortelling om å vokse opp og gå sine egne veier? Muligens er jentas gradvise forvandling fra menneske til en fri fugl, en metafor for hennes forvandling fra barn til ungdom, og at hun til slutt blir til en fugl (les: ungdom) som «forlater redet». Er hun ensom og vil være en del av noe større? På flere av illustrasjonene ser vi jenta som prøver å bli en del av fugleflokken, og når de flyr av sted, kikker jenta lengselsfullt etter dem. Illustrasjonene og verbalteksten gir et stort rom for tolkninger av bokens budskap. Denne tolkningen av Fugl kan gi mange lesere muligheter for gjenkjennelse og identifikasjon ut i fra sine egne erfaringer.
Klamrer seg til livets tre
På bokens første oppslag klamrer jenta seg fast til et tre fullt av grønne blader. Hun er ikledd en hvit kjole, huden er blek, men rundt øynene og nesen ser vi rødflammet hud. Øynene er blanke – har hun grått? Kanskje er fortellingens underliggende budskap at jenta er syk. Stadiene i jentas transformering til fugl kan være et symbol på at hennes kropp gradvis svekkes, og når døden inntreffer lever sjelen hennes videre som fugl. For mange lesere vil denne tolkningen kunne fungere som en samtalestarter til et tema som kan være fremmed og uvant.
Konkret eller abstrakt?
Alder, erfaringer og modningsnivå vil påvirke hvordan leseren forstår handlingen. De som tolker boken bokstavelig, vil kunne se det humoristiske ved at jenta kler seg ut som en fugl og faller ned fra hvilesnoren når hun prøver å fly. De som tolker boken som at jenta for eksempel er syk, vil nok se en sårhet og tristhet i illustrasjonene. For den erfarne leseren vil boken kunne åpne for mange tanker og spørsmål, men bokens mangel på et konkret budskap kan føre til at den yngre leseren ikke klarer å følge handlingen. Det at Fugl åpner for flere ulike tolkninger, er både bokens styrke og svakhet.
Anbefaling om bruk av boken
Bokens målgruppe er fra 3 til 6 år, men vi tenker at bildeboken vil fungere godt for barn i høyere alder. Barnet bør nok lese boken sammen med en voksen, slik at de sammen kan forstå og sette ord på barnets tolkning av boken. Deretter kan barnet ha glede av å studere de detaljerte illustrasjonene.
- Anbefalt av Silje Bergestuen, Ida Marie Kjellevold, Mazeta Sadeqe og Hannah Celin Jacobsson (studenter ved grunnskolelærerutdanningen USN, campus Drammen)
«Farfars bombekrater» av Adele Lærum Duus
Målgruppe: Barn
Utgitt av: Mangschou, 2015
ISBN: 978-82-8238-128-4
Krigen fra en farfars perspektiv
For 74 år siden endte det vi i dag anser som historiens største og verste krig - nemlig andre verdenskrig. Denne krigen førte med seg voldsomme konsekvenser for mange, og mindre for andre. Nå skal vi få høre om krigen gjennom en farfars perspektiv, gjenfortalt til sine barnebarn.
Vi befinner oss i senga til farmor og farfar i det velkjente doktorhuset. Her blir det delt ut lakriskarameller mens bestefar tar med barnebarna sine på en reise tilbake i tid. Til en tid der bombene haglet og doktorhusets eksistens stod i fare. «Farfar tar seg til pannen, leter litt med fingrene, og trekker liksom en usynlig skuff ut». For farfar har mange skuffer der det ligger mange spennende historier. Nå skal vi få høre om hvordan farfar opplevde krigen.
I Farfars bombekrater får vi et innblikk i hvordan farfar måtte trosse tyskerne for å kunne gjøre jobben sin som doktor. Han forteller om tyskere som var strenge, men som lot seg lure av doktorens overbevisende skuespill og tyskkunnskaper. Men også om tyskere som tilslutt måtte lide samme skjebne som fangene de selv hadde holdt. Folk var sinte på tyskerne, men boken har et tydelig moralsk budskap. Nemlig at hevn ikke løser noen ting.
Det er ikke bare moralisme som tematiserer boken. Den har også en humoristisk undertone som gjør at et ellers alvorlig tema har en underholdningsverdi. Farfars barnebarn fryder seg over gjenfortellingen om at matmangelen gjorde at folk måtte spise kål i alle mulige former, som resulterte i en masse promping og fising. Til og med farmor som er en slik elegant og fin dame.
Farfar forteller videre om hvordan en brannbombe hadde klart å finne veien inn i doktorhuset, udetonert. Dette var en dramatisk hendelse som kunne gått riktig ille, men kanskje det verste for farmor var syltetøysamlingen som gikk i tusen knas. Farfars bombekrater er en fortelling om lidelse, men også en fortelling om håp og gjenoppbygging. Den viser et unikt innblikk i krigens dager som barn og voksne kan undre seg over.
Bokens illustrasjoner viser en blanding av humoristiske og alvorlige situasjoner. Det meste er tegnet, men vi får også se noen fotografier fra krigen som viser oss situasjonens virkelighet. Fra å lese en barnebok, får vi nå et mer nyansert bilde av en viktig del av historien vår. Farfars bombekrater gir oss en mulighet til å ta med barna våre på en litterær reise tilbake i tid der underholdning og tragedie går hånd i hånd.
- Anbefalt av Mabel Iselin Fagerheim Nyhagen og Cecilie Jørgensen, studenter ved grunnskolelærerutdanningen USN, campus Drammen
Målgruppe: Barn
Utgitt av: Magikon Forlag, 2017
ISBN: 978-82-92863-76-3
Vil du hjelpe Grå med å finne seg venner?
“Alle er ulike og har forskjellige personligheter. Noen er mer fornøyd med seg selv enn andre, men alle kan være venner med hverandre selv om vi er ulike. For det er vi, alle sammen, vi er ulike”.
Boken handler om jenta Grå. Grå prøver å finne noen å leke med. I bokens fortelling møter vi flere personer. Vi møter Blå, Rød og Gul. Grå ser bare gode ting i de andre, men hos seg selv ser Grå ingenting. Dette gjør at Grå føler seg alene.
Bildeboken «Grå» utfyller flere kriterier. Vi har valgt å fokusere på tre av kriteriene som vi mener boken oppfyller.
Det første kriteriet tar for seg gjenkjennelse og identifikasjon. Bokens fortelling identifiserer personer gjennom farger. Et eksempel fra bildeboken er at Rød er modig. Fargen rød blir forbundet med modighet. Dette blir fortalt gjennom bilder i boken hvor Rød balanserer på en line.
Ved å bruke bokas framstillingsmåte, setter de ulike fargene lys på de ulike personlighetene. Forfatteren bruker dette for å få fram poengene sine. Dette er med på å vise de ulike perspektivene i boken. Fargen og personen Gul er for eksempel morsom og rask. Ved å beskrive de ulike personene og deres egenskaper med farger kan barn lett kjenne seg igjen.
Det andre kriteriet er fortellingsformer. Fortellingsmåten i boken er gjennom 1. person fordi det skrives i jeg-form. Det blir også brukt dialog da de ulike personene snakker sammen. Vi får også innblikk i Grå sine tanker.
Det tredje kriteriet er at boken tar for seg kvaliteter ved persongalleriet. Bildeboken forteller gjennom tekst og bilder at alle er like betydningsfulle selv om man har ulike egenskaper og ulik personlighet. Dette er noe som kan være sentralt ved vennskap mellom barn. Det er viktig å inkludere alle uansett om vi er forskjellige, enten det gjelder egenskaper eller andre faktorer. At vi er forskjellige skal ikke ha noe å si for at man skal kunne leke sammen. Et eksempel fra boka er at Gul først tar en stein fra Grå, men gir den tilbake til Grå når Gul ser at Grå leker med de andre. Han spør da om de likevel kan være venner og om han kan bli med på leken. Boken illustrer at Gul endrer mening og vil likevel være med å leke selv om de andre er forskjellige og ulike. Vi mener at Gul ser kvalitetene hos de andre, noe som han muligens ikke gjorde før.
Vi mener hovedbudskapet som trekkes fram i denne boken er at man fint kan leke sammen selv om man er ulike og har ulik personlighet. Dette mener vi at boken tematiserer bra gjennom bruk av farger, ulike beskrivelser og tegninger. Vi mener bildeboken kan være nyttig for barn, foreldre og ansatte ved skole og barnehager. Boken kan brukes i sammenheng med vennskapsuker, lekepar, vennepar, vennegrupper og hvis elever føler seg utenfor felleskapet. Dette er relevante temaer som knytter seg til boken.
- Anbefalt av Andreas Hunnestad, Henrik Haugan, Ilker Yusuf Soykan, Lars Martin Jakobsen og Mikkel André Østensen, studenter ved grunnskolelærerutdanningen 1-7 USN, campus Drammen