«Fugl» av Lisa Aisato

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Gyldendal, 2013
ISBN: 978-82-05-44415-7

- Kan du fly? spør de.
Nei, jeg tror ikke det.
Du er altfor stor til at vi kan bære deg. Hadde du bare lignet en fugl og hatt vinger selv så.

Fugl er en bildebok der realistiske illustrasjoner – med noe støtte fra verbalteksten – i hovedsak bærer budskapet. Jenta har et indre ønske om å bli fugl, og gjennom boken følger vi hennes forvandling.

Lisa Aisato er en anerkjent illustratør. Hun har bidratt med illustrasjoner i flere barnebøker, men Fugl er den tredje boken der hun også er forfatter. I motsetning til hennes tidligere bok Odd er et egg (2010), som har et tydelig budskap som er godt forankret gjennom bildene og teksten, åpner Fugl opp for flere tolkninger av bokens budskap.

Flyr sørover
Skal vi lete etter det konkrete budskapet i Fugl, kan vi tenke oss at jenta har et ønske om faktisk å kunne fly, noe mange barn drømmer om. Vi følger jenta gjennom flere bursdagsfeiringer sammen med bestefaren, hvor hennes eneste bursdagsønske er å bli en fugl. Etter flere nytteløse forsøk på selv å endre utseende sitt ved å barbere håret og kle seg ut som en fugl, går hennes ønske endelig i oppfyllelse. Da følger vi den magiske forvandlingen der kroppen endrer seg; hun får fjær og våkner til slutt opp som en fullverdig fugl.

Forlate redet?
Er dette en fortelling om å vokse opp og gå sine egne veier? Muligens er jentas gradvise forvandling fra menneske til en fri fugl, en metafor for hennes forvandling fra barn til ungdom, og at hun til slutt blir til en fugl (les: ungdom) som «forlater redet». Er hun ensom og vil være en del av noe større? På flere av illustrasjonene ser vi jenta som prøver å bli en del av fugleflokken, og når de flyr av sted, kikker jenta lengselsfullt etter dem. Illustrasjonene og verbalteksten gir et stort rom for tolkninger av bokens budskap. Denne tolkningen av Fugl kan gi mange lesere muligheter for gjenkjennelse og identifikasjon ut i fra sine egne erfaringer.

Klamrer seg til livets tre
På bokens første oppslag klamrer jenta seg fast til et tre fullt av grønne blader. Hun er ikledd en hvit kjole, huden er blek, men rundt øynene og nesen ser vi rødflammet hud. Øynene er blanke – har hun grått? Kanskje er fortellingens underliggende budskap at jenta er syk. Stadiene i jentas transformering til fugl kan være et symbol på at hennes kropp gradvis svekkes, og når døden inntreffer lever sjelen hennes videre som fugl. For mange lesere vil denne tolkningen kunne fungere som en samtalestarter til et tema som kan være fremmed og uvant.

Konkret eller abstrakt?
Alder, erfaringer og modningsnivå vil påvirke hvordan leseren forstår handlingen. De som tolker boken bokstavelig, vil kunne se det humoristiske ved at jenta kler seg ut som en fugl og faller ned fra hvilesnoren når hun prøver å fly. De som tolker boken som at jenta for eksempel er syk, vil nok se en sårhet og tristhet i illustrasjonene. For den erfarne leseren vil boken kunne åpne for mange tanker og spørsmål, men bokens mangel på et konkret budskap kan føre til at den yngre leseren ikke klarer å følge handlingen. Det at Fugl åpner for flere ulike tolkninger, er både bokens styrke og svakhet.

Anbefaling om bruk av boken
Bokens målgruppe er fra 3 til 6 år, men vi tenker at bildeboken vil fungere godt for barn i høyere alder. Barnet bør nok lese boken sammen med en voksen, slik at de sammen kan forstå og sette ord på barnets tolkning av boken. Deretter kan barnet ha glede av å studere de detaljerte illustrasjonene.

- Anbefalt av Silje Bergestuen, Ida Marie Kjellevold, Mazeta Sadeqe og Hannah Celin Jacobsson (studenter ved grunnskolelærerutdanningen USN, campus Drammen)

«Bukkene Bruse begynner på skolen» av Bjørn F. Rørvik

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Cappelen Damm, 2017
ISBN: 978-82-02-52777-8

Overgangen fra barnehage til skole kan være både spennende og litt skummelt, og for bukkene Bruse er det en helt unik første skoledag. Det er nemlig en ny rektor på skolen.

Tidligere har vi lest om bukkene Bruses eventyr i Bukkene Bruse på badeland og i Bukkene Bruse vender tilbake. Denne gangen skal bukkene Bruse begynne på skolen!

En dag får de tre Bukkene Bruse et brev i posten om at de må begynne på skole-e-e-en. I skolegården blir bukkene advart om den nye skumle rektoren, han spiser nemlig førsteklassinger. Midt i timen kjenner den minste bukken at han skulle vært en liten tur på do. De to andre bukkene vil også bli med, sånn for sikkerhets skyld. Bukkene tenker at det er lettest å tisse ute, for da slipper de sånne rare doer og alt. Da bukkene står å skvetter på skolens blomster, kommer Æljkua og tar dem på fersken, og de blir sendt til rektors kontor. Når bukkene tripper inn på rektor sitt kontor, oppdager de at rektor faktisk er skummel, fordi det er trollet som er den nye rektoren…

I boken er det et klart barneperspektiv, og mange av elementene kan barn relatere seg til. Barn kan både relatere seg til tegningene og handlingen i boken. Det ser ut til at illustratøren er inspirert av barnetegninger.

Illustratøren bruker sterke, glade farger på de fleste oppslagene. Bildene har mange morsomme detaljer, som snakkebobler, tekst på veggene og morsomme detaljer, noe som gjør at det blir gøy å lese boken. Noen av oppslagene er snudd slik at de blir stående, mens andre er liggende. Dette gjør boken interessant og “levende”.

Det kommer inn morsomme replikker som “For at vi skal lære å lese og å skri-ive, sa den mellomste. Og å re-e-e-gne med pluss og minus, sa den største” som gjør at både barnet og høytleseren lett kan leve seg inn i teksten. Dette gjør at boken er lett å lese høyt, og morsom for barn å høre på.

Humoren blir speilet gjennom tvister på tradisjonelle replikker, hvor vi ser det tradisjonelle bukkene Bruse i en ny drakt. Et eksempel er når bukkene banker på rektor, som er trollet, sin dør, istedenfor å trippe over trollet sin bro; “Hvem er det som banker på min dør? sa det innenfra. Det er bare den minste bukken Bruse som skal til rektor å få kjeft, sa en minste bukken”.

Vi vurderer boka som en god bildebok for både barnehagebarn og småtrinnet, og som absolutt kan leses mange ganger uten å gå lei.

- Anbefalt av Karoline Larsen, Madelen Olsen & Thea Oppegaard. Studenter ved Grunnskolelærerutdanningen 1-7 USN, campus Drammen

«Farfars bombekrater» av Adele Lærum Duus

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Mangschou, 2015
ISBN: 978-82-8238-128-4

Krigen fra en farfars perspektiv

For 74 år siden endte det vi i dag anser som historiens største og verste krig - nemlig andre verdenskrig. Denne krigen førte med seg voldsomme konsekvenser for mange, og mindre for andre. Nå skal vi få høre om krigen gjennom en farfars perspektiv, gjenfortalt til sine barnebarn.

Vi befinner oss i senga til farmor og farfar i det velkjente doktorhuset. Her blir det delt ut lakriskarameller mens bestefar tar med barnebarna sine på en reise tilbake i tid. Til en tid der bombene haglet og doktorhusets eksistens stod i fare. «Farfar tar seg til pannen, leter litt med fingrene, og trekker liksom en usynlig skuff ut». For farfar har mange skuffer der det ligger mange spennende historier. Nå skal vi få høre om hvordan farfar opplevde krigen.

I Farfars bombekrater får vi et innblikk i hvordan farfar måtte trosse tyskerne for å kunne gjøre jobben sin som doktor. Han forteller om tyskere som var strenge, men som lot seg lure av doktorens overbevisende skuespill og tyskkunnskaper. Men også om tyskere som tilslutt måtte lide samme skjebne som fangene de selv hadde holdt. Folk var sinte på tyskerne, men boken har et tydelig moralsk budskap. Nemlig at hevn ikke løser noen ting. 

Det er ikke bare moralisme som tematiserer boken. Den har også en humoristisk undertone som gjør at et ellers alvorlig tema har en underholdningsverdi. Farfars barnebarn fryder seg over gjenfortellingen om at matmangelen gjorde at folk måtte spise kål i alle mulige former, som resulterte i en masse promping og fising. Til og med farmor som er en slik elegant og fin dame.

Farfar forteller videre om hvordan en brannbombe hadde klart å finne veien inn i doktorhuset, udetonert. Dette var en dramatisk hendelse som kunne gått riktig ille, men kanskje det verste for farmor var syltetøysamlingen som gikk i tusen knas. Farfars bombekrater er en fortelling om lidelse, men også en fortelling om håp og gjenoppbygging. Den viser et unikt innblikk i krigens dager som barn og voksne kan undre seg over.

Bokens illustrasjoner viser en blanding av humoristiske og alvorlige situasjoner. Det meste er tegnet, men vi får også se noen fotografier fra krigen som viser oss situasjonens virkelighet. Fra å lese en barnebok, får vi nå et mer nyansert bilde av en viktig del av historien vår. Farfars bombekrater gir oss en mulighet til å ta med barna våre på en litterær reise tilbake i tid der underholdning og tragedie går hånd i hånd.

- Anbefalt av Mabel Iselin Fagerheim Nyhagen og Cecilie Jørgensen, studenter ved grunnskolelærerutdanningen USN, campus Drammen

«Grå» av Nina Nordal Rønne

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Magikon Forlag, 2017
ISBN: 978-82-92863-76-3

Vil du hjelpe Grå med å finne seg venner?

 “Alle er ulike og har forskjellige personligheter. Noen er mer fornøyd med seg selv enn andre, men alle kan være venner med hverandre selv om vi er ulike. For det er vi, alle sammen, vi er ulike”. 

Boken handler om jenta Grå. Grå prøver å finne noen å leke med. I bokens fortelling møter vi flere personer. Vi møter Blå, Rød og Gul. Grå ser bare gode ting i de andre, men hos seg selv ser Grå ingenting. Dette gjør at Grå føler seg alene.

Bildeboken «Grå» utfyller flere kriterier. Vi har valgt å fokusere på tre av kriteriene som vi mener boken oppfyller.

Det første kriteriet tar for seg gjenkjennelse og identifikasjon. Bokens fortelling identifiserer personer gjennom farger. Et eksempel fra bildeboken er at Rød er modig. Fargen rød blir forbundet med modighet. Dette blir fortalt gjennom bilder i boken hvor Rød balanserer på en line.

Ved å bruke bokas framstillingsmåte, setter de ulike fargene lys på de ulike personlighetene. Forfatteren bruker dette for å få fram poengene sine. Dette er med på å vise de ulike perspektivene i boken. Fargen og personen Gul er for eksempel morsom og rask. Ved å beskrive de ulike personene og deres egenskaper med farger kan barn lett kjenne seg igjen.

Det andre kriteriet er fortellingsformer. Fortellingsmåten i boken er gjennom 1. person fordi det skrives i jeg-form. Det blir også brukt dialog da de ulike personene snakker sammen. Vi får også innblikk i Grå sine tanker.

Det tredje kriteriet er at boken tar for seg kvaliteter ved persongalleriet. Bildeboken forteller gjennom tekst og bilder at alle er like betydningsfulle selv om man har ulike egenskaper og ulik personlighet. Dette er noe som kan være sentralt ved vennskap mellom barn. Det er viktig å inkludere alle uansett om vi er forskjellige, enten det gjelder egenskaper eller andre faktorer. At vi er forskjellige skal ikke ha noe å si for at man skal kunne leke sammen. Et eksempel fra boka er at Gul først tar en stein fra Grå, men gir den tilbake til Grå når Gul ser at Grå leker med de andre. Han spør da om de likevel kan være venner og om han kan bli med på leken. Boken illustrer at Gul endrer mening og vil likevel være med å leke selv om de andre er forskjellige og ulike. Vi mener at Gul ser kvalitetene hos de andre, noe som han muligens ikke gjorde før.

Vi mener hovedbudskapet som trekkes fram i denne boken er at man fint kan leke sammen selv om man er ulike og har ulik personlighet. Dette mener vi at boken tematiserer bra gjennom bruk av farger, ulike beskrivelser og tegninger. Vi mener bildeboken kan være nyttig for barn, foreldre og ansatte ved skole og barnehager. Boken kan brukes i sammenheng med vennskapsuker, lekepar, vennepar, vennegrupper og hvis elever føler seg utenfor felleskapet. Dette er relevante temaer som knytter seg til boken.

- Anbefalt av Andreas Hunnestad, Henrik Haugan, Ilker Yusuf Soykan, Lars Martin Jakobsen og Mikkel André Østensen, studenter ved grunnskolelærerutdanningen 1-7 USN, campus Drammen

«Hun som kalles søster» av Kaia Dahle Nyhus

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Cappelen Damm, 2016
ISBN: 978-82-02-52012-0

EN LUKKET DØR

«Hun som kalles en søster» av Kaia Dahle Nyhus, tar opp essensielle ting i et søskenforhold, hvor lillesøster ønsker å ta del i livet til sitt store forbilde, storesøsteren. Allerede i bokens tittel får vi innblikk i at boken handler om distansen mellom søstrene. Boken tar opp det ofte ubalanserte forholdet mellom lille- og storesøster på en klar og gripende måte, som får en til å tenke. Tidligere har Kaia Dahle Nyhus skrevet andre bøker som også omhandler familieforhold, blant annet boken «pappaer overalt».

 «Hun som kalles søster», handler om to søstre hvor vi følger lillesøster i jeg-form gjennom boken. Boken beskriver en lillesøsters lengsel etter storesøsters oppmerksomhet, og hvordan hun prøver å oppnå denne, der storesøster er totalt uinteressert. Gjennom boken ser man gang på gang hvordan avvisningen fra storesøster fremstår i samspillet mellom tekst og bilde. Dette tydelige samspillet gjør det lettere å forstå innholdet og budskapet i teksten. Boken følger en klassisk oppbygging med problem, konflikt og løsning. Vi kommer rett inn i handlingen, «in-media-res». Spenningen øker så gradvis, helt til vi når toppunktet i handlingen. Boken oppfattes som lett å både lese og forstå for barn.

Boken har et klart barneperspektiv, hvor man ser alt gjennom et barns øyne, nærmere sagt lillesøsters øyne. Den er enkel å lese for barn da den har et enkelt og tydelig språk, uten for mye tomrom i teksten. Dette barneperspektivet ser vi tydelig, som i eksempelet:

«Jeg veit ikke hvorfor
hun bruker så lang tid på do.
Jeg veit ikke hva hun drømmer når hun sover.
jeg vet ikke hva hun tenker
Jeg veit ikke hva
hun gjør der inne på rommet.
Jeg vet ikke hvorfor
hun må ha døra lukket.»

Bildene bekrefter at det er lillesøsters perspektiv vi følger gjennom boken. Illustrasjonene forankrer teksten i boka, ved at de gjenspeiler teksten. I utdraget ovenfor, og også flere andre steder i boken, er det mye gjentakelse og rim. Man ser også at teksten er preget av korte setninger, enkle illustrasjoner og lette farger å forholde seg til. Det som er i fokus får sterkere farger enn bakgrunnen.

Allerede på den første siden i boken ser vi en stor gang med en sort dør i enden, den lukkede døren til storesøsters rom. I teksten står det:

«Noen dører er åpne
Men døra på andre sida av gangen er lukket
Det er døra til hun som kalles søster»

Denne døren brukes som et symbol på avstanden mellom søstrene. Det blir stadig fremhevet at lillesøster ser opp til og søker oppmerksomhet fra storesøsteren sin, til tross for storesøsters kontinuerlige avvisning. For eksempel ser man at lillesøsters øyne følger storesøsteren i illustrasjonene. I teksten kan vi blant annet se det i episoden hvor lillesøster vil tilbringe kvelden med storesøster. Storesøsteren avviser lillesøster og går på rommet, mens lillesøster holder av plass og passer på at det er igjen druer til søsteren.

Tema i teksten er gjenkjennbart og noe de fleste barn kan identifisere seg med. Som barn har man alltid en man ser opp til som er eldre enn seg selv. Spesielt gjelder dette om man har eldre storesøsken. Ofte vil man kunne oppleve en distanse til forbilde sitt, noe som tydelig kommer frem i denne boken, og derfor blir identifiserbart for mange. Dette ser man blant annet gjennom utdraget ovenfor fra første side i boken. Det er også tydelig i illustrasjonene, et eksempel som kan nevnes er oppslaget hvor de er i stua, men storesøster sitter for seg selv og er kun opptatt av mobilen sin.

Det er mye spenning i boken, hvor det gradvis bygger seg opp til et toppunkt med hva som befinner seg bak den svarte døren i enden av gangen. Det skapes en nysgjerrighet og lyst til å lese videre, fordi man ønsker å finne ut hva som er bak døren. Hva skjer i slutten av boka?

Storesøster er en typisk tenåring som bare bryr seg om seg selv og sitt. Hun er isolert og i sin egen verden, kanskje litt likegyldig. Lillesøster som er hovedperson søker oppmerksomhet og kjærlighet. Denne oppmerksomheten og kjærligheten får hun ikke av søsteren. Hun blir stadig avvist. I boken er lillesøster tegnet liten i forhold til storesøster, noe som tydeliggjør styrkeforholdet mellom dem. Storesøster blir hele tiden fremstilt i sorte klær, men på slutten av boken kan vi se at lyset treffer henne. Hun fremstilles da med litt farger, som gir varmere toner og kan knyttes til at konflikten mellom søstrene løses.

Vurdering
Boken egner seg veldig godt for barn i alle aldre, da den er gjenkjennbar for mange og enkel å lese. Uansett om man har en søster eller et annet forbilde, vil det være en bok som flere kan identifisere seg med. Det blir ikke brukt personlige navn gjennom boka, personene blir omtalt som «hun» og «søster». Dette bidrar til at en lettere kan innta rollene i boken, ved å forestille seg hvem som passer inn i betegnelsene. Boken kan også være fin å lese for voksne, for å skape oppmerksomhet om forholdet mellom store- og lillesøstre. Det som for foreldrene kan se ut som helt vanlig tenåringsoppførsel, kan for lillesøsteren oppleves som en vond/brutal avvisning.

- Anbefalt av Kristina Wallestrand, Benjamin Burgess, Daniel Thorstensen og Linda Lien Oseberg, studenter ved grunnskolelærerutdanningen USN, campus Drammen

«Krigen» av Gro Dahle

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Cappelen Damm, 2013
ISBN: 978-82-02-41574-7

Boken “Krigen” av Gro Dahle er en bildebok som tar for seg temaet skilsmisse. Det er en bok som egner seg for høytlesning og passer for både barn og voksne. Boken legger til rette for samtale om temaet og om eventuelle vansker knyttet til det. Det er ikke alle barn som har dette som sin virkelighet, men det gir mulighet for barn å sette seg inn i andres situasjoner. Gro Dahle har skrevet mange barnebøker som tar opp vanskelige temaer, blant annet skilsmisse, voksne med psykiske vansker, vold, rus- og alkoholmisbruk og seksuelle overgrep. Dette er tabubelagte temaer som blir fortalt på en måte at barn og voksne kan relatere seg til handlingen.

I “Krigen” er det datteren, Kaia Dahle Nyhus, som har illustrert bildene. Bildene og teksten samsvarer med hverandre, og gjør at boken får frem et vanskelig tema på en god måte. Bildene får frem følelser og tanker som forsterker teksten, slik at man får et mer visuelt bilde på situasjonen.

I “Krigen” av Gro Dahle møter vi en ung jente som får et brutalt møte med skilsmisse i hjemmet. Selv om det ikke er tanks og miner til stede, slik som på TV, føler Inga det er krig. I en krig er det alltid to fronter, og i denne krigen står Mamma og Pappa mot hverandre. De krangler, skriker og kjefter. Knuser glass og kommer med trusler. De flytter fra hverandre og snakker ikke sammen. Inga mister bakkefeste. Både mamma og pappa vil ha henne på sitt lag. Hun må bytte side hver uke, bli en spion som bor i en bag, må ta ansvar for seg selv, sine to brødre, trøste mamma og smile til pappa, mens hun kommer med innsideinformasjon til begge. Hun har det så vondt, så vondt, men ingen ser det. Ikke før Inga lar det vonde bli synlig på utsiden av kroppen. Hun slutter å spise, begynner å skade seg, og låser seg inne. Alt for å bli sett.

Boken er fortalt gjennom en tredjepersonsforteller som har innsyn i hovedpersonens tanker og følelser. Den beskriver hvordan Inga opplever skilsmissen ut ifra et barns perspektiv. Man får altså ikke vite hva de voksne mener eller tenker om situasjonen, og i likhet med barnesinnet skjer alt i “øyeblikket”, med tanker uten refleksjon, og handlinger uten tilbakeblikk.

Vi mener denne boken egner seg for både barn og vokse, fordi boka tar for seg et aktuelt tema i dagens samfunn. Dette er en bok som handler om å stå alene i en vanskelig familiesituasjon, hvor man føler at man ikke blir sett eller hørt. Boken er et godt utgangspunkt for samtale rundt temaet skilsmisse for barn. Den er like aktuell for voksne som for barn, i og med at voksne får et innblikk i hvordan et barn kan oppleve en skilsmisse.

- Anbefalt av Anbefalt av Helene Fossmark Helmersen, Rikke Bergvang, Siri Dyrhovd Leirvik og Tuva Lunde. Studenter ved grunnskolelærerutdanninga USN, campus Drammen.

«Krokodillen som ikke likte vann» av Gemma Merino

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Gammafon, 2015
ISBN: 978-82-8218-426-7

Den usikre krokodillen.

Når følte du at du deg sist utenfor? For krokodillen skjer dette hver gang han og søsknene hans skal bade. Krokodillen som ikke likte vann er en fortelling om krokodillen som tydelig er preget av vannangst og vet ikke helt hvordan han skal gå frem i leken. Dette er en bok om å føle seg annerledes, og om å finne sine skjulte talenter.

«Det var en gang en liten krokodille» Søsknene hans likte å leke i vann, det var utfordrende for krokodillen som heller ville klatre i trær. Det var det ingen som ville være med på. Krokodillen synes det er ensomt og gjør sitt beste for å delta i vannlekene. Han møter på nye utfordringer i vannet, han kan ikke kaste ball eller svømme under vann, men å klatre opp stigen til stupebrettet, det mestrer han.  Krokodillen merker at det er noe annerledes med seg selv og det skjer noe merkelig. Han nyser og ilden spruter ut i luften. Nå forstår han hvorfor han ikke likte vann. Han er ikke var skapt til å svømme. Han er skapt for å fly.

Denne boka har et klart barneperspektiv, ved at boka fortelles gjennom barns øyne. Den tar opp temaer som vannangst, tannfelling, kveldsbad og legging. Dette er temaer som barn kan kjenne seg igjen i. “En.., tooo, to og en halv.... treeeee!” Viser at boka også har humor og at det er lett å utsette det som er litt skummelt.

Illustrasjonene i boken er i samsvar med teksten.  Allerede fra forsiden av boken kan vi se at boka har er klart barneperspektiv. Man kan også se her at illustrasjonen i boken er i samsvar med teksten “Krokodillen som ikke likte vann” hvor det er bilde av en krokodille som er skeptisk.

Hvordan er det å være den siste i klassen som lærer seg å svømme? Barn ser verden annerledes enn voksne og det at barn føler seg utenfor når de ikke kan svømme kan virke veldig stort og ikke minst pinlig for barnet. Barn opplever fra tid til annen og ikke få til eller mestre noe.

Dyrene i boka er gitt menneskelige egenskaper og det bidrar til at det er egenskapene til dyrene som blir fremtredende. Utseende kommer derfor mer i bakgrunnen. Dette er noe forfatteren gjør bevisst i alle bøkene sine. Det ser vi også i boka om Sauen som klekket et egg og Kua som klatret i trær. 

Krokodillen forsøker seg forsiktig på å bade med badering. Han prøver også å kaste ballen i vannet, men får raskt bekreftet at han ikke mestrer dette. Han plasserer seg derfor litt utenfor familien og blir stående å se på at de andre leker. Ingen er slemme mot krokodillen, men han føler seg utenfor når han ikke kan det de andre kan. Ensomhet er noe mange barn og voksne opplever, de fleste ønsker å ha noen å leke med. Krokodillen er sjenert, usikker og tilbaketrukket. Tydelig preget av vannangst og vet ikke helt hvordan han skal gå frem i leken. Dette kan også både barn og voksne kjenne seg igjen i.

Avslutningsvis vil vi si at dette er fin bok som vekker følelser, og en bok som egner seg godt for høytlesning. Her kan man få en fin samtale rundt vennskap, ensomhet og mestring.  Boka har fine illustrasjoner som er laget på en måte som gjør den fin å bruke til øving på preposisjonsbruk hos barn. Boka passer best for barn i 4-8 års alderen.

- Anbefalt av Marte Boldvik, Magnhild Sævre Tollefsen, Rachel Sofie Solås og Tonje Simensen, studenter ved grunnskolelærerutdanningen 1.-7. USN, campus Drammen.

«Morkels alfabet» av Stian Hole

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Stian Hole, 2015
ISBN: 978-82-02-45183-7

«Alle har sitt eget alfabet»

Morkels Alfabet er en bok som skaper undring og interesse blant barns nysgjerrighet. Illustrasjonene og teksten tar oss gjennom Annas møte med disse temaene.

Hole er utdannet illustratør og forfatter, og har illustrert denne boken, samt skrevet den. Han debuterte som forfatter med bildeboka Den gamle mannen og hvalen (2005). Andre publikasjoner er Garmanns sommer (2006), Garmanns gate (2008), Garmanns hemmelighet (2010), Annas himmel (2013) og så Morkels alfabet (2015). Han har vunnet flere priser, blant annet bokkunstprisen, bildebokprisen og Nordisk barnebokpris.

«Anna finner den første papirlappen, tredd ned på et frosset halmstrå. Med tre bokstaver: hei» Anna oppdager mystiske lapper på jordet utenfor huset sitt. Disse lappene får Anna til å undre, og vekker nysgjerrigheten hennes. Anna velger å svare på lappene: «Hvem er du?». Hun finner Morkel, en gutt fra skolen, i en trehytte like ved. Morkel og Anna tilbringer mye tid sammen, hvor de utforsker ord og setninger. «Alfabet, ape, avtale, ark og Anna, hvisker Morkel». En dag er hytten tom, og dette gjør Anna redd, hun ser etter han dag og natt, og legger ut lapper til han. Etter en stund finner hun et kart, som leder henne tilbake til Morkel. Denne boken er en oppfølger til Annas Himmel fra 2013.

Selve boken får et gammeldags preg, ved bruk av stoff i bokryggen. Forsidebildet skaper mystikk og spenning, da man kun ser en tildekket gutt i kalde farger. Illustrasjonene i boken er veldig realistiske, og har mange detaljer, nesten collage liknende bilder. Første og siste omslag illustrerer en skog i to ulike sesonger. Dette setter en stemning for boka og gir leseren en plassering. Når Anna drømmer, er det tydelig bruk av fantasifulle illustrasjoner, slik at settingen blir tydeliggjort, og bidrar til å skape en atmosfære. Vi møter Anna fra et barneperspektiv der for eksempel foreldre ikke er til stedet, og Anna, som vi får inntrykk av, kan gjøre slik som hun vil. Anna er et undrende barn, og det kommer frem mye nysgjerrighet og utforskning gjennom handlingene hennes.

Det er vanskelige overganger mellom illustrasjonene i teksten, da det kan være vanskelig for barna å henge med på hva som skjer fra bilde til bilde. Bildene innbyr til fantasifulle tanker for barneleseren. Bildene skaper undring og nysgjerrighet, de samme tingene som Anna opplever. Boken kommuniserer gjennom bilde og tekst, men det varierer hvor vidt teksten og bildet henger sammen.

Dette er en bildebok som tar for seg temaene læring, vennskap, utforskning og nysgjerrighet. Barn er nysgjerrige og undrende, og dette kan barneleseren da kjenne seg igjen i, i denne boken. Boken tar også for seg Annas bekymring for Morkels forsvinnelse, som fremhever vennskap og følelsene det innebærer, blant annet ensomhet når en venn ikke er til stedet. I Morkels Alfabet blir historien fortalt fra et tredjepersonsperspektiv, dette gjør at vi ikke kan være inne i hodene til karakterene, men man må heller som leser tolke de ulike hendelsene selv.

Denne boken tar for seg nysgjerrighet og vennskap, noe som er relevante temaer både for voksne og for barn. Gjennom illustrasjonene og teksten skapes det undring og nysgjerrighet, og det er en bok som kan leses flere ganger, hvor man kanskje oppdager nye ting fra gang til gang. Denne boken kan brukes til å inspirere barn til å utforske litt mer, og lytte til nysgjerrigheten sin.

- Anbefalt av Ida Elisabeth Husby, Hanna Levin, Truls og Mia Katharina Opsahl, studenter ved grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn USN, campus Drammen

«Sesam sesam» av Gro Dahle

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Cappelen Damm, 2017
ISBN: 978-82-02-56149-9

Pornografi er noe mange skammer seg over, og er et tema mange foreldre syntes det er vanskelig å snakke med barna om. I boka Sesam Sesam ser vi Als første møte med pornografi og hvordan mammaen fører en samtale videre.

Gro Dahle er en kjent norsk forfatter som har skrevet bøker i mange ulike sjangre, og har mottatt flere priser for sin barne- og ungdomslitteratur. Flere av Dahles bøker er illustrert av hennes mann, Svein Nyhus, mens boka Sesam Sesam er illustrert av deres datter, Kaia Linnea Nyhus. Dahles bøker er kjent for å ta opp vanskelige og tabubelagte tema, som blant annet skilsmisse, vold og depresjon.

Al og Kas er brødre og de deler på alt, unntatt datamaskinen. Kas og de førti røverne (les: vennene til Kas) sitter rundt datamaskinen hele tiden, men endelig en dag får Al mulighet til å bruke datamaskinen. Han bruker det magiske passordet «Sesam Sesam», og vips så er han inne på dataen. Kas og de førti røverne har ikke fjernet det de så på dataen, på dataen er det porno. Al blir sittende å se på dette han aldri har sett før, og merker en rar følelse i kroppen. Så skjer det som ikke skal skje, mamma kommer inn døren uten å banke på. Nå er det middag, men Al har ikke matlyst. Mamma snakker om porno med Al, forteller at det er helt normalt. Så kommer Kas hjem og mamma forteller litt mer om porno. Guttene trenger ikke skamme seg, for det er helt normalt å se på porno.

Hylles og kritiseres

Man kan trygt si at en barnebok om porno er noe annerledes og originalt i barnelitteraturen. Bildeboka har skapt reaksjoner blant folk, og Dahle har både blitt hyllet og kritisert etter utgivelsen av boka. Psykologer og kristne fordømmer boka og advarer mot å lese boka for små barn. Helsesøstre derimot ønsker boka velkommen. Diskusjonen går i om boka skader barneleseren ved å ufarliggjøre porno, eller om den åpner opp for en nødvendig samtale. Pornografi er i utgangspunktet et voksent tema, men det blir i denne boka vinklet fra et barns verden. Som Nyhus selv sier, er dette en bok som skal vise møtet med porno – det skal ikke være porno.

Dagens samfunn blir mer og mer digitalisert. Norske barn får tidlig tilgang på mobiler og nettbrett, og bærbare datamaskiner blir stadig mer brukt i skolehverdagen. Barna er bare noen få klikk unna å finne porno på nettet, og derfor mener Dahle at det er på tide å snakke mer om det. Hun påpeker at det er viktig å forklare barn om porno i forkant, før de plutselig kommer over det på egenhånd. Å se på porno kan skape forvirring, usikkerhet og skam, og derfor er det viktig å prate med barna om at det bare er `voksent skuespill´, som det sies i boka. Forfatteren og illustratøren nevner at poenget med boka for den voksne leser er å bevisstgjøre hvor mye porno som finnes og at barn fort kan snuble inn i det. Dersom barnet ikke forstår det som fremstilles i boka, kan anledningen benyttes til å snakke om det. Barn er seksuelle og nysgjerrige, og derfor trenger de å få snakke om erfaringer og følelser som de har.

Å møte noe fremmed og uvant

Sesam Sesam er skrevet om et viktig team som trekker frem det som for mange er ukjent og fremmed. Det er et tema som kan være spennende, usikkert og nytt. Barn har kanskje hørt at andre har snakket rundt dette tema uten å egentlig forstå den store sammenhengen. Nysgjerrigheten hos alle barn vil vinne til slutt og utforske dette fremmende området som kan skape usikkerhet og redsel. Dahle får formidlet viktigheten av den gode samtalen rundt alt som er fremmede og usikre, i denne boken handlet det om pornografi. Samtidig viser boken hvordan den visuelle verden fungerer, det byr på mange muligheter som viser hvor lett verden er tilegnelig via internett for barn som er nysgjerrige på det fremmede. 

Gjenkjennelse og identifikasjon    

Sesam sesam omhandler som nevnt tidligere temaet pornografi og hvordan unge i dagens samfunn lett kan støte borti dette på internett ved kun noen få tastetrykk. I dagens samfunn er det ikke uvanlig at barn helt ned i 6-årsalderen har sin egen telefon, dette gjør at det er mye lettere å få tilgang til nøyaktig slike ting som vi ser i Sesam sesam. Dette gjør at nøyaktig denne situasjonen som vi støter på i boken er svært gjenkjennbar og identifiserende hos både barn og foreldre i dag. Denne skamfølelsen Al og Kas først får når moren oppdager at de har sett på pornografi er nok også noe barn som leser eller hører denne boken kan kjenne seg igjen i. I dagens samfunn ser vi også svært mye av livene til barn og unge foregår på sosiale medier, og derfor kan det tenkes at en del barn og unge kan kjenne seg igjen i måte Kas og kompisene hans bruker store deler av fritiden sin inne, og nettopp foran datamaskinen.

Barneperspektivet

Kaia Dahle Nyhus, datteren til Gro Dahle, har illustrert Sesam Sesam og lagt fokus på å se tegningene fra et barneperspektiv. Perspektivet i boka følger Al og hans opplevelse av det som skjer. Når Kas og de førti røverne kommer på besøk er Al tegnet som en liten gutt i hjørne, mens Kas og de førti røverne er tegnet som store gutter som fyller hele siden. Illustratøren har lagt vekt på at det er ett og ett element per oppslag som er i fokus, som for eksempel når Al oppdager pornografi på datamaskinen er det datamaskinen som er i fokus. Da er det ett stort bilde av datamaskinen som rommer nesten hele oppslaget. Ett annet eksempel er når mammaen til Al kommer inn på soverommet mens Al ser på porno, da er mamma veldig stor i forhold til Al, fordi Al sin opplevelse av at mammaen kommer inn på rommet gjør at han føler seg veldig liten i forhold til mamma.

Sesam Sesam er en original bildebok om pornografi. Det var store debatter rundt boka da den ble gitt ut på grunn av temaet. Boka kan være ett godt hjelpemiddel for lærere og voksne for å snakke om pornografi med barn. Vi anbefaler høytlesning av Sesam Sesam fra tredjeklasse og oppover. Boka kan hjelpe til med å skape gode samtaler, og føre til større åpenhet rundt temaet.

- Anbefalt av Marthe Voldsrud, Charlotte Karlsen, Andrea Justad Røise, Jørgen Kornerud, studenter ved grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn USN, campus Drammen

«To blå hus» av Rut Teian

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Cappelen Damm, 2017
ISBN: 978-82-02-36505-9

Kan to blå hus oppleve eventyr?

Vil du høre om koteletter med paraplyer og ullgensere som driver med bølleringing? Da er debutboka til Rut Teian noe for deg!

Boka To blå hus av Rut Teian forteller historien om to blå hus som bor langt nord, og ved foten av et fjell. De kommer stadig i prat med forbigående – for ja, disse husene har snakketøyet i orden! I boka møter vi plastposer som skal bli fleecegensere, blyanter som skriver om urettferdighet og noen bøllete ullgensere. Det er vennlige gjester de har; de to blå husene blir alltid invitert med på moroa.

Illustratør Ella K. Okstad har laget illustrasjoner som klart gir et uttrykk for barneperspektivet. Bildene er fargerike og tydelige, og gir oss et konkret bilde på det vi ser for oss når vi leser teksten. Det er ikke noe rom for å lese mellom linjene. Ved å gi figurene ansikt gir hun de menneskelige egenskaper, som å snakke og vise følelser. Illustrasjonene har ofte det samme grunnbilde, mens det er de besøkende som er framtredende og i bevegelse. De er også laget på en sånn måte at man kan gå på jakt i bildene – en katt og et par fugler er plassert på oppslagene.

Med To blå hus gir forfatter Rut Teian oss en bok som er både lettlest og morsom. Når man blar om i boka er blikkfanget i stor grad de store og fargerike bildene, mens teksten til forfatteren setter et humoristisk preg på bildene. Dette gjøres ved at ullsokkene skal løpe sekstimeter, bæreposene skal til gjenvinning og genserne skal bølleringe på dørene. Teians tekst gir stort utløp for fantasi.

Boka har pedagogiske trekk; bl.a. forteller den kort om temaene gjenvinning, likestilling og urettferdighet, noe som innbyr til klassediskusjoner. Teian er utdannet lærer, noe som kommer frem ved disse nevnte temaene og at den også innbyr til andre samtaleemner for småskolen. Dette være seg blyantlengder eller antallet av ting.

Vi synes boka er fengende med mye humor på et nivå som passer de minste. Denne boka passer for barn i alderen 4-9 år.

- Anbefalt av Anja Lislien, Lisbet Plassen og Ingvild Kopland Døviken, studenter ved grunnskolelærerutdanninga USN, campus Drammen.

Språkvelger