Vis bok Debug

Lille Otto spiser middag

Boka er en aktiv bildebok som illustrer to oppdiktende figurer, eller nofler som forfatteren kaller dem, og hvordan de samhandler med hverandre. Boka går igjennom en gjenkjennbar konflikt mellom voksne og barn i den aktuelle målgruppen. Denne konflikten bygger seg opp mot en spenningstopp. Gjennom boka ser vi personene reagere med tydelige følelser som frustrasjon, sinne, lettelse og glede. Dette fokuset på spenning og følelser er noe vi setter pris på i en bildebok som retter seg mot småbarn. 

Lille Otto vil ikke spise middagen som pappa har laget. Middagen består av spagetti som lille Otto hadde spist masse av i forrige uke, men det vil han ikke ha nå. Pappa prøver å friste med is som dessert, men Otto nekter fremdeles å spise maten sin. Etter mye krangel stikker Otto pappa i magen med gaffelen og pappa kaster spagettibollen i hodet på Otto. Hvordan skal dette ende?

Hovedkarakterene i boka er noflene pappa og lille Otto. Selv om de er nofler har de antropomorfe egenskaper, og det er lett å bli fortrolige med dem fordi de tydelig representerer far og sønn. Det finnes flere bøker i serien, så barna har mulighet til å gjenkjenne karakterene om du har lest de andre bøkene. Det faktum at de ikke er mennesker, gjør at de hendvender seg til alle barn og ikke bare hvite, vestlige barn. Dette mener vi er en styrke ved boka. Et enkelt persongalleri med tydelige kontraster mellom karakterene er også en fordel når man skriver for små barn.

Bokas barneperspektiv blir synlig gjennom at Ottos meninger sidestilles med pappas, når vi leser boka opplever vi dermed at pappa og Otto er likeverdige. Urettferdigheten Otto opplever ved å måtte spise det pappa har bestemt er tydelig fremstilt, det er også dramatikken Otto opplever når han krangler med faren. En slik dramatikk er det lett å kjenne seg igjen i for barna som leser.

Boka inneholder også en god porsjon humor og spenning. Den spiller på det som på fagspråket kalles mundus inversus - en bakvendt verden – i det pappa kaster sin spagettibolle på Otto. Dette er en morsom og overaskende vending fordi vi ikke forventer at den voksne skal gjøre dette. Halvveis ut i boka tar spenningen seg på alvor opp, da brukes både farger i illustrasjonene og typografiske virkemidler for å understreke den dramatiske stemningen. De typografiske virkemidlene kommer blant annet til syne gjennom store røde bokstaver over hele siden i det pappa brøler «KOM HER!». På dette oppslaget bakgrunnsfargen byttet fra hvit til svart.

Bildene i boka har et fungerende samspill med teksten. Det gir boka muligheten til å ytre seg og handlingen blir lettere å forstå og se i konteksten. Når lille Otto stikker pappa i magen kan vi se reaksjonen til både Otto og pappa på en måte som stemmer til forhold til teksten. Det vil si at bildene repeterer teksten, og at bilde og tekst formidler det samme.

«Lille Otto spiser middag» er en bildebok som egner seg godt til bruk i barnehagen, kanskje særlig på småbarnsavdeling. Dette mener vi fordi boka har et enkelt persongalleri med tydelige kontraster mellom figurene, og fordi bildene repeterer teksten slik at handlingen kommer tydelig frem. Vi anbefaler å bruke boka fordi den har mange gode kvaliteter særlig knyttet til humor og spenning, og fordi den har et tydelig barneperspektiv. Boka kan også være utgangspunkt for mange gode samtaler rundt konflikter mellom voksne og barn.

Vis bok Debug

Alvin Pang og verdens beste bursdag

Alvin Pang skal feire verdens beste bursdag. Han skal få tusenvis av pakker, alle vennene er invitert og det beste er at pappa også skal komme. Men bursdagsfeiringen blir ikke slik han hadde ønsket seg. Så Alvin bestemmer seg for å avlyse hele festen, ved å sende gjestene hjem igjen. Men hvor blir det egentlig av pappaen som også skulle komme i bursdagen til Alvin? Og hva skjer når bursdagen ikke lever opp til det Alvin så for seg?

Alvin Pang og verdens beste bursdag viser et klart barneperspektiv, både i teksten og i bildene. Leseren får være med på Alvins mange forventninger og følelser når det kommer til bursdagen han snart skal feire. Bursdager er noe de fleste barn ser frem til i lang tid, og barna kan derfor trekke paralleller mellom boka og sine egne erfaringer. Bursdag er den ene dagen i året der alt skal være perfekt, og både barnehage/skole, foresatte og andre rundt bygger opp forventningene til denne dagen lenge i forveien. I boka fremstilles nettopp disse store forventningene og sterke følelsene på en måte som barna kan kjenne seg igjen i og identifisere seg med.

Vi møter flere personer med ulike kvaliteter og personligheter i boka. Alvin er en fornuftig gutt, som av og til kan la følelsene ta overhånd. Rampegutten Rainer fremstilles først som slem og ekkel, men som senere viser seg å bare være en rampete gutt. Dette gir leseren og barna en tankevekker om at alle ikke er som man først tror de er.

Samspillet mellom tekst og bilde hører godt sammen. Illustrasjonen beskriver teksten i stor grad som for eksempel når Alvin får presanger fra lillesøsteren og foreldrene sine. Der viser illustrasjonen hva Alvin fikk av presanger som var en hjemmelaget gave fra Elvira og en stor eske kjøpt i butikken som ser ut som lego. Gjennom hele boken dekker stort sett bildene hele siden og bildene repeterer i all hovedsak teksten. Illustratøren har hatt fokus på å illustrere det som faktisk skjer i teksten, noe som kan fange leserens interesse enda mer.

Barneperspektivet
Allerede i starten begynner vi som lesere å forstå hva Alvin føler, som da det står; «Alvin hører skritt fra gangen og mamma som hvisker. Det kribler i magen. Nå kommer de!». Videre fremover i boka blir vi tatt gjennom forventningene og tankene til Alvin som bygger seg opp.

Voksenperspektivet kommer fort til syne, men sanksjonene til mamma og Freddy blir sett i forhold til Alvins følelser og det han sier.

Mulighet for gjenkjennelse
Innholdsmessig kan mange barn kjenne seg igjen i hvordan det er å ha forventninger til bursdagen sin. Fra man våkner og tenker på alt som skal skje i løpet av dagen. Side 3 i boka er skrevet slik; «I dag har Alvin bursdag. Fantastiske ting skal skje. Han skal få frokost på senga. Og sang og kake, og tusenvis av pakker.» Allerede da har Alvin sine forventinger kommet. Den utålmodigheten man får av å vente på at gjestene skal komme kan mange barn kjenne seg igjen i. Når Alvin begynner å kjenne på den følelsen spør han mamma; «Er det lenge til de kommer?.

Spenning
Spenningen er der gjennom hele boken. Spenningen som strømmer gjennom Alvin mens han venter på gjestene, spenningen før gavene skal åpnes og spenningen som kommer av å vente på pappa. Men det er også spenning for oss lesere, i forhold til hva som skjer når ting ikke går som planlagt, gang på gang. Fra da borddekorasjonen blir tullet med, til når det begynner å regne, og når Alvin rett og slett har fått nok og sier at alle skal dra hjem.

Kvaliteter ved persongalleriet i bøkene
Alvin Pang er en gutt som sikkert mange barn kan gjenkjenne seg i, i forhold til hvordan han føler seg og enkelte ting han reagerer på. For eksempel det vonde som vokser og vokser i magen til Alvin. Den skuffelsen som kommer allerede når mamma og Freddy starter med å synge feil sang, eller når navnelappene, tallerkenene og koppene blir rota med.Et annet eksempel er når Alvin blir glad igjen etter at pappa har kommet. Han spør også Alvin om han har hatt en bra bursdag, og når Alvin tenker seg om da så kommer han på alt han har opplevd.

Kvaliteter ved framstillingsformer
Hver handling som skjer i boken skaper en ny handling for hva som senere skal skje. Plottene i boken er disse skuffelsene eller uforventede tingene som skjer. Alvin som skal ha en sommerbursdag, og så begynner det å regne. Rainer, en gutt som han egentlig ikke vil at skulle komme kommer, fordi han selv ble bedt i Rainers bursdag, at de andre barna roter til dekorasjonene hans og alle gavene han ikke fikk. Vendepunktet skjer når Alvin har fått nok og sier at alle skal gå hjem. Da er han skuffet, lei seg og lei av alle, og vil helst bare glemme dagen og late som at ingenting har skjedd. Oppløsningen skjer når Rainer som han egentlig ikke liker kommer inn på rommet med noe som han har perlet, da er Rainer ydmyk og forsiktig, og Alvin kommer også på at noe av det samme skjedde i Rainers bursdag. Ting roer seg altså ned og de blir venner. Den lykkelige slutten kommer når pappa endelig har ankommet, han får en fin gave, han får en klem, de snakker sammen og han sovner mens pappa er der.

Vi opplevde denne boken som en god bok, med følelser både barn og foresatte ofte kan kjenne seg igjen i. Boken tar tak i forventningene barn/foresatte kan ha til slike arrangementer. Man er spent og det kribler i magen, for det er tross alt bursdag en dag i året. Hvor all oppmerksomhet rettes mot den som har bursdag. Og er det slik at man skal ta utgangspunkt i barnas forventninger eller de voksnes? Og hvor får barna disse forventningene fra? Vi tenker boken passer for barn mellom 4-6 år, og egner seg godt i barnehagen fordi den kan åpne opp for gode filosofiske samtaler, hvor også barna kanskje har kjent på den samme følelsen.

Vis bok Debug

Får jeg kikke i bleien din?

I boken Får jeg kikke i bleien din? møter vi Lillemus som er svært undrende på alt han møter. Hm hva kan finnes her mon tro? Han er blant annet nysgjerrig på hva som finnes i vennenes bleier. Etter at Lillemus har undersøkt vennenes bleier vil selvfølgelig vennene undersøke hans bleie også, men hva kan skjule seg der mon tro?

Guido Van Genechten skriver om Lillemus' nysgjerrighet og undringer over alt som finnes. Han forteller om Lillemus som stikker nesen sin i alt og bare må kikke, også på hva som befinner seg i vennenes bleier. Han spør alle og enhver han møter på om han kan få kikke i bleien deres. Lillemus undersøker bleiene til Harepus, Geitekilling, Valpegutt, Kalven, Føllet og Lille Nøff. I bleiene til vennene oppdager lillemus som forventet noen bæsjeklatter. Mens i sin egen bleie ligger det noe overraskende.

Boken fanger helt klart barneperspektivet. Dette ved at karakteren Lillemus møter oss med undring og nysgjerrighet for alt, slik mange barn har, og han går foran som et godt eksempel. Ved å vise stolt frem hva som befinner seg i hans egen bleie, blir mestringsfølelsen til Lillemus framhevet. Det er altså mye mulighet for gjenkjennelse og identifikasjon i Lillemus. Bildene i boka gjenspeiler det som blir fortalt i teksten gjennom hele boken. Det vennene til Lillemus har i bleien blir beskrevet i teksten med korte trekk, med typiske kjennetegn på avføring fra det dyret. Bæsjen er da illustrert slik det blir beskrevet i teksten, slik er det gjennom hele boken. I boken kan man oppleve spenning når Lillemus spør vennene om han kan se i bleiene deres.

Her kan barn undre seg og over hva er det som befinner seg i bleien. Man kan eventuelt ha korte samtaler om hva som kan befinne seg i de ulike bleiene. Den største spenningen vil nok oppstå når man skal åpne klaffene for å se hva som er i bleiene. Her kan også barna få deltatt ved å få åpnet klaffene selv og gjette hva det er. Denne boken innbyr til mye deltakelse både verbalt og fysisk ved å undre seg i samtale og svare på spørsmål og åpne klaffene for å kikke etter hva som er i bleien. Boken viser til noe som er uvant og fremmer nysgjerrighet og bruker ord som overraskelse. Lillemus sine venner reagerer overrasket over hva som befinner seg i Lillemus sin bleie, og det som befinner seg der får vennene til å ville prøve ut potten de også.

Boken handler om nysgjerrigheten og spenningen i hverdagen sett fra et barneperspektiv, men har også en nytteverdi når det kommer til pottetrening. Sett fra et nytteperspektiv kan boken brukes som en del av det å lære barna og gå på do, for eksempel lese boken før, under eller etter måltid slik at det blir naturlig å fremme viljen til å ville prøve ut dette med å gå på do hos de barna som skal lære seg dette. Slik kan boken brukes på to områder; som en litterær verdi og for underholdningens skyld, og som en nytteverdi hvor det er både språkutvikling, lære begreper og det å bruke boken som et hjelpeverktøy til pottetrening.

Vi konkluderer med at dette er en fin bok å ta med seg inn i arbeid med barn i barnehagen. Denne boken egner seg nok for de på 1-3 år, men andre kan også ha glede av å lese boken. Som nevnt over kan boken brukes på ulike måter ut fra hvilket verdisyn man har. Den kan brukes som et verktøy til språkutvikling, læring av ulike begreper, matematikk ved for eksempel å telle alle dyrene og pottetrening. Men boken kan også brukes for at barna skal få en opplevelse av det å lese boken, rett og slett for underholdningens skyld og for å danne videre leseglede. Karakteren Lillemus er en nysgjerrig fyr som undrer seg over alt han møter. Dette er noe barn kan kjenne seg igjen i. De vil kunne kjenne seg igjen i det å møte verden på en undrende måte, med lyst til å lære. Boka tar også for seg mestringsfølelse og det å ønske å prøve noe nytt. Dette blir vi presentert for mot slutten av boken, men for å finne ut nøyaktig hvorfor, må du selv lese denne spennende boken.

Vis bok Debug

Det var ikke en busk

Har du noen gang vært redd for noe som viste seg å ikke være så farlig likevel? Har det plutselig ikke vært så skummelt lenger så fort du skrudde på lyset? Det var ikke en busk er en historie om to venner som skal på tur sammen, de reiser i natta og det kan virke som at mørket gjemmer på mange skumle vesener. Men, er kanskje noen andre like redd deg?

Tilde, en pratsom og skvetten fugl, og Torvald, en stille, og stor skikkelse, skal på hyttetur. De må igjennom en mørk skog midt på natten. På veien må de bruke lommelykt for å kunne se hvor de går og de hører rare lyder. Når de kommer fram til hytta banker det på døren mens Torvald er ute og tisser. De som Tilde åpner døra til er de som har lagd så skumle og rare lyder, og de vil inn fordi de har sett et skummelt troll. Det viser seg at disse små har vært minst like redd Tilde og Torvald som det de har vært redd for dem.

Boka får fram et veldig tydelig barneperspektiv på det å være redd for mørket. Det å kunne føle at noe er der som kanskje ikke er der eller som er noe helt annet enn hva man trodde. Barn kan ofte kjenne på frykt for ting som ikke er der, som monster i skapet eller under senga, at klærne på stolen ser ut som et spøkelse eller at knirke-lydene fra etasjen over er et stort troll.

- Hører du?
Det er mange. Som roper til hverandre.
Kanskje de er sinte. På oss?
Det er jo
veldig urettferdigheter.

Bildene i boka får tydelig fram hvilke følelser som kan vekkes når man er redd for noe, og dette kan nok barn kjenne seg igjen i. Spørsmålene som blir stilt fra Tilde er også kanskje tanker som man fort kan tenke når man er redd, noe både barn og voksne kan identifisere seg med.

Boka har et veldig tydelig bilde på noe man kan kjenne seg igjen i, men det er kanskje også noe uvant med det å se at Torvald som er et troll er varm og snill. Ofte tror man omvendt ved at man tror det er et troll man ser, men det var bare en busk, men her kan det se ut som en busk, men det er et troll.

Kanskje det er en bjørn med vondt i magen?
Eller ... noen som øver på blokkfløyte?
Hvorfor må de spille den triste melodien hele natta?

Spenningen i denne boka ligger mest i det at man ikke vet hva det er Tilde hører ute i skogen, hva er det disse lydene kan være? Bildene gir også mye spenning ved at det gjemmer seg mye rart i dem.

Torvald bare tisser, mens jeg må slåss mot alle slags skumlinger!
Hva er det de roper? Hva er det de vil?
- Hallo der ute! Hva er det dere vil?

Humoren kan komme litt fram da Hugo og Hulda kommer inn, man finner ut at det er det Tilde og Torvald var redde for, ellers ligger det mer spenning enn humor i denne fortellingen.

- Vi er bare to hoo, ganske så små, Hugo og Hulda.
Får vi komme inn?

Dette gir mange muligheter når man skal fortelle for barn, man kan stoppe opp og snakke om det Tilde hører og også la dem se på bildene og kikke på detaljene. Alle bildene er dobbeltsida, og siden de er noe utydelige og man må studere dem for å kunne se alle detaljene, er dette veldig fint. Det gjør det lettere for barn å kunne studere dem og reflektere over hva bildet vil fortelle som teksten ikke kan.

Det at det er lite tekst gir ekstra fokus på bildene, og bildene gir mulighet for større tolkning av fortellingen. Bildene holder på mye mystikk og en annen stemning enn det teksten gjør i store deler av starten av boka. Så har det blitt brukt noen typografiske virkemidler, og det er da man kan lese videre i teksten den samme stemningen som bildene har vist. «Ho Hoo Ho Ho Ho Hoo» står det i bølgete, blå skrift, det kan minne litt om noe som er skrevet med kritt. Når dette dukker opp begynner Tilde å bli ganske urolig, for dette er lyder som hun hører fra skogen.

Det var ikke en busk av Eli Hovdenak forteller om det barn kan føle på når mørket tar over, og gir en slags betryggelse på at natten ikke trenger å være så farlig. Boken har bilder som fortolker teksten på en god måte, som bygger opp både spenning og nysgjerrighet, og barna kan sammen reflektere over hva det er Tilde og Torvald hører. Det at Torvald er en stille skikkelse, som man ikke får se ansiktet på før helt på slutten, kan også gjøre at barna begynner å tenke på hva han er. De kan fort tenke at han egentlig er ganske skummel han også, men at utseende kan lure.

Boka vil gi barn mulighet til å føle litt på frykt, men også at dette ikke trenger å være en langvarig følelse og at det alltid er noe som kan fikse det. Vi vil anbefale boka på det sterkeste for barn i barnehagen, da man kanskje ikke alltid bare kan føle på glede og humør, men også noen av de vondere følelsene.

Vis bok Debug

Fugl

Tenk å være helt fri – spre vingene og fly som en fugl. Detaljerte og vakre illustrasjoner fyller tomrommet der teksten kun gir oss det mest nødvendige. Jenta i Lisa Aisatos Fugl appellerer til følelsene hos både små og store.  

Boken handler om jenta som drømmer om å kunne fly vekk sammen med fuglene. Hun blir nesten besatt av tanken på å være en fugl, og hennes eneste ønske er at fuglene skal ta henne med seg. Vi får ikke vite navnet til jenta i teksten, hun refereres til som kun jenta.  Leseren får følge jentas forvandling fra menneske til fugl. Boken antyder at jenta bor alene med sin bestefar, selv om dette ikke skrives om. Det er mye som ikke kommer frem i teksten – vi vet for eksempel ikke hvor foreldrene hennes befinner seg.

Bokens layout består av illustrasjoner som dekker hele oppslaget. Dette kan tolkes som at forfatter/illustratør ønsker at illustrasjonene skal være det bærende element i boken. Boken har et klart barneperspektiv gjennom både tekst og illustrasjoner. I boken ser vi verden gjennom jentas øyne. Eksempel på dette er at både vinteren og samfunnet rundt henne er fargeløst og trist. Temaet i boken kan handle om et ønske om å være noe annet enn det man er, noe mange kan kjenne seg igjen i. Samtidig får vi som lesere innblikk i at hvis en virkelig ønsker seg noe, kan en finne sin iboende styrke til å oppnå det en vil. Boken illustrerer en sterk jente som ikke gir opp.  Dette kan mange barn og voksne identifisere seg med og kjenne seg igjen i. Når det gjelder fortellingsmåten er teksten kortfattet og enkel. Vi tolker det dit hen at forfatteren ønsker at illustrasjonene skal fortelle historien.

Teksten og illustrasjonene samsvarer godt. De følelsesladde illustrasjonene fortolker den enkle teksten. I begynnelsen av boken refererer teksten til en jente som sitter i et tre og observerer fuglene. Hun får et ønske om å bli en fugl og å kunne fly. Her forteller illustrasjonen at det ikke er en glad jente som sitter i treet. Jenta ser både betenkt og lengtende ut. Illustratøren har brukt mye farger som virkemidler i denne teksten. I illustrasjonene hvor fuglene befinner seg er det fargerikt og fint, mens illustrasjoner fra vinteren har dystre farger.

Vi mener at boken passer godt for både små og store barn. Boken inviterer leseren inn i en fasinerende og følelsesladd fortelling, hvor boken innehar store kontraster som spesielt kommer tydelig frem gjennom illustrasjonene.  Boken kan tolkes på ulike måter. Temaer som ensomhet, pubertet, tålmodighet og veien mot selvstendighet kan komme frem i boken, basert på leserens erfaringer.

Vi mener at dette er en bok som bør være tilgjengelig bokhylla i enhver barnehage. Vi mener at boken passer godt for både liten og stor avdeling i barnehagen. Boken bør leses i små grupper, slik at barna får tid til å se på illustrasjonene og mulighet for å lese boka i samspill med barna.

Vis bok Debug

Mari og monstermammaen

Boken Mari og monstermammaen har et humoristisk og virkelighetsorientert preg, med en historie voksne og barn kan kjenne seg igjen i. Vi siterer fra boken «Det er nok kanskje slik at jeg ikke alltid liker det du gjør. Men jeg elsker deg alltid».

Alle foreldre har nok en eller annen gang kjent på det monsteret som ligger inni seg, som man helst ikke vil at barna skal se. Barn vil helst være selvstendige og voksne ønsker det samme, men når tiden ikke strekker til så er det ikke lett å lage rom for det. Boken tar for seg hvor vanskelig det kan være for barn og voksne når det oppstår konflikter. Da er det lett å la følelsene ta overhånd, men også viktig at man klarer å si unnskyld.

Mari vil ikke ha på strømpebuksene sine, men mamma sier at det må hun. Mamma har dårlig tid og skal rekke frisøren. Dette er starten på en dag som ikke kommer til å gå etter planen. Mamma snakker minst mulig med Mari og Mari sier ingenting til mamma heller, hele veien til frisøren og på vei hjemover. Når Mari klarer å knuse en kopp fra te-serviset, renner det over for mammaen. Følelsene vokser inni dem begge og glasset renner til slutt over. Det er ikke før pappa, Viktor, og storebroren, Paul-Axel, kommer hjem at mammaen innser hvordan hun har vært mot Mari hele dagen, og sier unnskyld for at dagen ikke gikk etter planen.

Boken Mari og monstermammaen har et klart barneperspektiv ved at boken formidler en opplevelse av hvordan en hverdag kan utspille seg. Vi får vite hva Mari tenker og tolker situasjoner der mammaen hennes er sint. Når Mari sitter på rommet sitt og ser inn på kjøkkenet der mammaen sitter, lurer hun på om mamma er sint. Hun ser sint ut, men er hun sint? Det er ikke alltid barn klarer å tolke følelsene den voksne sitter med. Vi får et realistisk innsyn i hvordan en vanlig hverdag kan være for barn, sett ut ifra situasjoner som har et barneperspektiv. 

Mulighetene for gjenkjennelse og identifikasjon i denne boken er stor. Barn kan kjenne seg igjen i at de ikke vil ha på klærne mamma velger for dem og i situasjoner der de knuser ting, for da er det mange voksne som blir sinte. Mari opplever dette ved at hun ikke vil ha på seg strømpebuksen som mamma har funnet fram, der hun konkret sier akkurat det hun mener om strømpebukser «jeg hater strømpebukser».

For noen barn så kan denne monstermammaen virke veldig skremmende og litt fremmed, men for andre barn er det lett å kjenne seg igjen i at noen ganger kommer monstermammaen fram. Mari er som alle andre barn. Hun kan være veldig sint og frustrert, så sint og lei seg at hun til slutt sovner av utmattelse, men på den andre siden klarer hun å kontrollere følelsene sine og være ydmyk. Det er en gjenkjennelsesfaktor for de voksne også i denne boken, der man kan kjenne seg igjen i mammaen til Mari. Frustrasjonen og sinnet som kan bygge seg opp når barnet ikke hører på det den voksne sier, samt at man har dårlig tid og dagen generelt går dårlig, er sikkert gjenkjennbart hos mange voksne.

Spenningskurven bygger seg opp gjennom hele boken, og når klimaks når Mari ved et uhell knuser en av koppene i te-servisert sitt og mamma står i døren. Da kan man gjøre seg opp tanker om hva som kommer til å skje, og om hvordan mammaen håndterer dette, med tanke på at hun allerede er sint fra før av. Boken har en lykkelig slutt, der Mari og mamma sier unnskyld til hverandre. 

I boken Mari og monstermammaen er majoriteten av illustrasjonene bilder som fortolker teksten og gir tilleggsinformasjon ved at vi får et helhetsperspektiv over situasjonene. Når det er bilder som fortolker teksten, er det med på å gi i barn og voksne utvida mening om historien boken prøver å formidle.

Mari og monstermammaen er en bok med stor mulighet for gjenkjennelse og er en fin bok for både voksne og barn. Boken gir en fin mulighet for gode samtaler om hvordan voksne noen ganger har lagt mange planer for hva man skal gjøre og når. Når barna ikke har samme forståelse av planene og når barn vil prøve å gjøre ting selv, så kan det bli vanskelig å samkjøre dette som Mari og mammaen hennes opplever. Boken gir også god mulighet for å snakke om følelser med barn, om hvordan følelsene noen ganger bobler inni kroppen og kommer ut i en eksplosjon av følelser. Når man er i sånne situasjoner så kan man si ting til barn man egentlig ikke mener, og da er det viktig å kunne si unnskyld.

Vis bok Debug

Da den lille pingvinen begynte å fryse

Vi har alle opplevd det fra tid til annen – følelsen av å være ensom. Boka forteller om en liten pingvingutt som fryser så mye at det vokser en istapp på nebbet hans. Han skjønner ikke hvorfor han fryser så mye, mens alle andre ser ut til å klare seg helt fint. For å finne svaret går han rundt til alle han kan finne. Andre pingviner, sjøelefanter, hvaler og blekkspruter er blant dyrene han spør om hjelp. Ingen ser ut til å ha et svar som hjelper han, før han en dag treffer en spesiell pingvinjente.

Historien i Da den lille pingvinen begynte å fryse er skrevet med et enkelt språk, og med en del enderim til tider. Det er også mye dialog mellom pingvinen og de andre dyrene han møter. Hvis vi graver dypere ned i historien ser vi at dette er en klassisk kjærlighetshistorie. Den lille pingvinen blir aldri varm, uansett hva han prøver, før han treffer den rette. Dette gir historien en herlig sjarm, som alle kan kjenne seg igjen i. Dessuten har også boka en humoristisk vri, som gjør en nokså kjent kjærlighetshistorie til en morsom leseopplevelse for både barn og voksne.

Vi spiser hele dagen lang
Vi spiser alt, men ikke tang
Vi spiser heller ikke krill
Vi spiser faktisk bare sild

Boka har et klart barneperspektiv. Allerede i barnehagealder opplever noen barn det å være ensom. Mange barn føler seg utenfor, og kan synes det er vanskelig å få venner av ulike grunner. Den lille pingvinen i boka er helt alene, mens de andre dyrene han møter er alle i flokk. Han finner ikke varmen før han møter en annen liten pingvin, som også sliter med å finne varmen.

- Jeg fryser så fælt, sa han til en skokk seler som lå og koste seg sammen på isen. Hvorfor fryser ikke dere?
- Seler fryser aldri, svarte selene.
- Hvorfor ikke? spurte den lille pingvinen.
- Det er fordi vi er så glade i hverandre.

Bildene rammer sidene helt, med tekst som overlapper bildene. Det er fargerike og klare illustrasjoner. Bildene repeterer helt klart teksten, noe som gjør det enklere for barn å forstå innholdet i historien. Illustratøren, Dagfinn Bakke, har absolutt gjort en fantastisk jobb. Bildene er alle realistiske, og gir barna et godt innblikk i hvordan dyrene ser ut. Noe annet bildene virkelig får frem, er forskjellen på kaldt og varmt. Gjennom mesteparten av boka er bildene fylt av kalde fargetoner. Mot slutten av boka derimot, møter han en annen som gir han varmen tilbake, noe som gjenspeiles i de varme fargene i bildene. Gjennom teksten får vi også lært mye om hvordan forskjellige dyr holder varmen i et kaldt klima. Et eksempel på dette er pingvinenes evne til å varme seg i flokk.

- Pingviner fryser aldri, svarte tantene.
- Hvorfor ikke? spurte den lille pingvinen.
- Det er fordi vi er så fantastisk flinke til å gå i tog, sa tantene.

Vi blir helt glovarme av det.  

Frank Ludvigsen har gjort en flott jobb når det kommer til Da den lille pingvinen begynte å fryse. Historien er gjenkjennelig, og til tider morsom. Med Dagfinn Bakke sine illustrasjoner lever man seg virkelig inn i fortellingen om den lille pingvinen. Boka vil fungere godt til høytlesning i barnehagen. Den har en viss terapeutisk funksjon – den vil muligens hjelpe barn som føler seg ensomme, eller hjelpe andre med å legge merke til barn som føler seg utenfor. Det er ikke bare mange replikker, men også en del rim, noe som fører til en flyt i teksten. I og med at det er dialog mellom forskjellige dyr, gir dette rom for å slå seg løs og bruke stemmen på forskjellige måter.

Så gjenstår det å se om boka kan hjelpe andre barn, ikke bare den lille pingvinen, med å finne varmen.

Vis bok Debug

Da Åkes mamma glemte alt

Plutselig er det ikke Mamma som passer på at Åke gjør ting sånn som de skal, men det er Åke som passer på at mamma gjør tingene riktig. Åkes mamma har blitt til en drake, som ikke husker hvordan noen ting gjøres. Derfor tar Åke med mamma til sykehuset, men først må de gjennom dyrehagen, parken og bensinstasjonen.

Boka er fortalt gjennom et barnlig perspektiv, hvor fortellingen er skrevet på en slik måte at vi som lesere oppfatter at boka er skrevet i Åkes perspektiv. Morsomme poeng understreker nettopp dette. For eksempel gjennom setningen hvor mamma tror at Åke hører dårlig, noe forfatteren antyder at Åke er uenig i. Man kan som leser kjenne seg godt igjen i foreldreforholdet i bokas handling, hvor foreldrene stresser på morgenen for å komme seg ut døra, mens barnet syntes det hele er ganske unødvendig. Illustrasjonen av moren til Åke viser nettopp dette, og leserne vil nok kjenne seg igjen i den hektiske hverdagen. Vi opplever at boka gir rom for gjenkjennelige opplevelser for både store og små, da spesielt med tanke på stress, kjefting, dårlig dager og barn som vil gjemme seg unna foreldrenes mas. I boka løftes nettopp dette fram, men med en humoristisk og kreativ vri.

«Dagen etter våkner Åke, til en dag som ikke er helt normal. Mamma er blitt til en Drake!» Draken oppfører seg som Åkes mamma, og har billedlige trekk som Åke gjenkjenner som mammaen sin. Dermed blir Åke aldri utrygg i drakens nærhet. Denne måten å tekst og bilde virker sammen på lar leseren på formildende og humoristisk vis formidles en tematikk som kan tolkes nokså alvorlig. Videre baserer teksten i boka seg på bilder som støtter det teksten forteller oss. Bildene viser det teksten sier på en kreativ og spennende måte, men samtidig inviteres det til noe tolkning av budskapet til bildene. Som for eksempel når vi blir fortalt at mamma er stresset på morgenen, viser illustrasjonen til alle oppgavene mamma gjør samtidig, og at det er nettopp derfor hun er så stresset. Det er mye tekst, som veies opp mot detaljerte bilder, som man kan bruke god tid til å studere. Formatet er lagt opp slik at teksten og bildene er separert, ved at teksten ikke dekker noen av bildene. Teksten står på en hvit bakgrunn, med kun ett unntak der teksten og bilde går i ett, for å skille tekst og bilde fra hverandre.

Selve handlingen i boken foregår over tre dager, der spenningen når sitt klimaks i løpet av dag to. Her oppdager leseren at mammaen er i stand til å gjøre en del ting som drake, som vanligvis ikke ville vært mulig. Som for eksempel å blåse ild eller spise hunden Kåråk. Eller hvordan hun med sine ildspruterevner beskyttet Åke på lekeplassen når noen større jenter ville ta husken hans. Boka formidler også mer hverdagslig gjenkjennbare hendelser. Som for eksempel da Åke spiser oboy både på brødskiven og i melka, for nå som mamma har blitt til en drage, så bryr hun seg ikke om slike ting lengre. Det at foreldrene har en stressende hverdag og kan glemme ting en gang iblant er særdeles vanlig i de fleste familier. De voksne kan også kjenne seg igjen både som forelder og som et enkeltindivid, da draken kan relateres til at man noen ganger trenger en real utblåsning.

Boka har hele veien både dialog og fortelling, noe som gir oss som lesere en god avveksling. Boka trekker også som nevnt koblinger mellom den unike fortellingen, og hverdagens stress og utfordringer. Mamma har glemt alt som skal gjøres og hun sovner i husarbeidet, hun tramper i sinne, hun har glemt hvordan hun kjøper is og hun kan sprute ild og blåse med nesa. Og midt i hele handlingen finner vi Åke. Vanligvis er det mamma som passer på Åke, nå må Åke passe på mamma. Her løftes barneperspektivet fram og Åke tar utfordringen på strak arm. Som for eksempel da mamma blåste ild på lekeplassen, og Åke fikk mamma til å drikke en stor tønne med vann. Dialogen avslutter med at «Sånn, nå kan du aldri blåse ild igjen».

Da Åkes mamma glemte alt er en fantastisk, godt illustrert, spennende og morsom bok. Vi opplever at den er fantasifullt og lekent skildret og med en nesten ironisk undertone både i form av tekst og bilder. Bildene i boken er fargerike og inviterer leseren til å dykke ned og oppleve bildene. Som en formildende effekt i forhold til tematikken legger boka om Åke og drakemammaen hans til rette for høytlesning der boka og tolkede budskap kan fremføres med letthet, eller også som åpning for samtale. Forfatteren har tydeligvis hatt lesere i et bredt aldersspekter i tankene med sin appellerende formidling. Tematikken kan tolkes dithen leser ønsker. Dette bidrar til humoristisk og underholdende lesestunder for både voksen og barn, samt større og mindre lesegrupper. Vi vil derfor anbefale denne boka til så godt som alle lesestunder, og for alle som setter pris på en god leseopplevelse. Dette er en bok for alle og enhver. Den kan også være boka som er lur å ta frem for barn som vanligvis ikke spør etter å bli lest for. Den er dessuten en bok som vil beholde leserens interesse gjennom mange gjennomlesinger, da den byr på nye oppdagelser og tolkninger for hver gang. Boka legger også svært til rette for at barn kan medvirke både før, under og etter leseprosessen.

Vis bok Debug

Første dag for Amina

En sterk opplevelse med et barns møte med å reise fra det trygge og gode, til noe ukjent på grunn av krig.

Første dag for Amina av Paul Leer-Salvesen, illustrert av Oscar Jansen, er en fortelling om flyktningjenta Amina som sammen foreldrene sine må flykte fra hjemlandet sitt til Norge. Hvordan oppleves det etter en lang og vanskelig flukt å komme til et fremmed land med en fremmed kultur? Vi lever i et samfunn hvor denne tematikken er meget dagsaktuell. Det er mulig boken kan bidra til å belyse barns opplevelse av flukt og integrering, noe som kan treffe noen
følelser både hos voksen og barn.

Amina har måttet reise hele veien fra hjemlandet sitt. Krig har gjort det vanskelig for Amina og familien å bo der de egentlig hører hjemme. Sammen med mamma og pappa reiser Amina hele veien på en skummel og lang reise til Norge. I Norge får Amina og familien et sted å bo og Amina en barnehage å gå i. Alt er nytt. Kulturen, menneskene, klimaet og språket. Boken formidler at de er som fugler som har mistet redet sitt.

Noe av barneperspektivet i boken ser vi når Aminas første dag i barnehagen ender med at hun finner en skadet fugl. Fra starten av boken nevnes fuglen som har mistet redet sitt, og dette symbolet dras opp igjen når Amina finner denne syke fuglen. Budskapet her tolker vi som at fuglen kan være et bilde på “å måtte flykte”, og at fuglen blir skadet er et symbolsk bilde på at alle føler seg skadet inni seg og ensomme iblant. Akkurat som at fuglen trengte omsorg, trenger også Amina omsorg. Det virker som at boken også prøver å formidle at Amina finner trøst på uventede steder, ved å hjelpe fuglen. Kanskje noe av terapien kan finnes i å hjelpe andre eller hjelpe den lille, skadede fuglen? Samtidig som barneperspektivet belyses, ser vi også de voksnes sorg i boken. Det beskrives blant annet at «mamma gråter ofte ». Hun lengter hjem til vennene sine og mormor. «Jeg vil hjem!» sier hun også.

Det er et samspill mellom tekst og bilde, hvor meningspotensialet bidras til å skapes av begge modalitetene. Illustrasjonene i boken er sterke og formidler krig, flukt og en vanlig barnehagehverdag. Illustrasjonene i boken kan derfor føre til viktige samtaler mellom barn og voksen under leseprosessen. Teksten formidles på en kort og konsis måte, som kan bidra til å kunne tenke videre på egenhånd.

Tematikken i denne boken, er som nevnt tidligere, meget sentral i dagens samfunn. Amina er ikke den eneste som har opplevd krig, og med tanke på det flerkulturelle samfunnet som finnes, er det viktig å belyse barn om hva som skjer i verden, og hva slags påvirkning det kan ha på en. Dette er ikke bare viktig for barn å få med seg, men også voksne. En god del barn kan identifisere seg med Amina og hennes opplevelser. Dette skaper en god grobunn for å skulle ta opp tematikken i barnehagen eller på skolen, for å skulle skape og dele opplevelser sammen i et støttende fellesskap hvor relasjoner kan knyttes og bygges.

Med tanke på tematikken og hva boken formidler med både tekst, barneperspektiv og illustrasjoner, ønsker vi å anbefale denne boken for førskolegruppen og oppover. Denne boken vil passe ypperlig i en temauke eller en god og lang samlingsstund hvor barna skal få lov til å prate sammen om forskjellige opplevelser og refleksjoner de har erfart eller knyttet opp imot bokens handling og formidling.

Vis bok Debug

I trafikken

Hvordan kommer du deg trygt over veien? Hva er sebrastriper? Hvordan kan du synes bedre i mørket? Boken svarer på mange viktige spørsmål knyttet til trafikk. Test deg selv – hvor mange trafikkregler klarer du å lære deg?

Smarte små-serien er en faktaserie som tar barnas spørsmål og virkelighet på alvor. Smarte små oppdagere fortjener smarte svar! I denne kvalitetsserien blandes læring med lek. Morsomme oppgaver og klaffer gjør det ekstra spennende å utforske boken. Inneholder fargerike illustrasjoner.

Opplevelsen av boka
I Trafikken er en faktabok der barna skal lære om trafikken, og ulike trafikkregler. Boken har korte setninger med et enkelt språk, og flotte bilder som samsvarer med teksten. Det barna leser/blir lest for vil de kunne se igjen i bildet. Boken stiller spørsmål som for eksempel, «Hvordan beskytter du deg i trafikken?». Dette gjør det mulig å skape en aktiv og engasjerende aktivitet, der barna får komme med sine meninger, kunnskaper og lære av både seg selv og andre.

Jeg syntes boken er en fin faktabok der barn kan lære masse om trafikken, noe som er viktig å ha litt kunnskaper om i ung alder. Måten boken er satt sammen på ved hjelp av tekst og bilder, mener jeg også dette er en pekebok. Det vil si at barna kan peke på ulike gjenstander i bildene i boka som teksten beskriver. Det er derfor viktig hvis man leser denne boken for barn at barna har muligheten til å se bildene.

Dette er absolutt en bok jeg ville brukt i arbeid med barn der læring og lek er i fokus. Dette én av flere bøker i Smarte-små serien, der hver bok tar for seg et eget tema. Denne boka, med dette temaet, er en fin bok som man kan bruke og jobbe med hvis man skal ha fokus på trafikken.

Språk
Boken har et enkelt språk som er tilpasset aldersgruppen boken er rettet til, altså de yngre barna. Det er ikke brukt kompliserte og vanskelige ord, og forklaringene i boka gjør det lett for leseren/lytteren å forstå innholdet og budskapet i boken. Ikonoteksten, samspillet mellom tekst og bilde gjør det lett for leseren å se sammenhengen. Det som står i teksten, kan man tydelig og enkelt se igjen i bildene i boken. Det er korte og detaljerte setninger noe som igjen gjør boken enkel å lese, og ikke for krevende og uinteressant.

Oppsummering
I trafikken er en faktabok egnet for barn mellom 2-6 år, som har et tydelig barneperspektiv igjennom hele boken. Enkelt språk, med flotte bilder og med et viktig tema. Boken har fokus på at barn skal lære mens de leker, ved hjelp av bilder, tekst og folder man kan brette ut å kikke på. Dette er en bok som er fin å bruke i arbeid med barn der temaet er trafikk. Absolutt en bok jeg anbefaler både vokse og barn å ta en titt på, da det er et viktig tema, mye å lære og å lære bort. Boken er bygget opp slik at barna kan ha en aktiv deltakelse i boken ved å svare på spørsmålene den stiller og komme med egne erfaringer og kunnskaper om temaet. Skal denne boken brukes i arbeid med barn er det viktig at barna har muligheten til å se på bildene mens teksten blir lest/lest opp da ikonoteksten, samspillet mellom bilde og tekst bygger på hverandre.

Vis bok Debug

Katten min - den dummeste i hele verden

Katten min – Den dummeste i hele verden er en fransk bildebok skrevet og illustrert av Gilles Bachelet.

«Katten min er stor, snill og veldig veldig dum! Jeg har fått en kjempefin bok om katter, men samtidig også et stort problem. Etter å ha mottatt denne boka, klarer jeg ikke å bli enig med meg selv om hvilken rase min katt tilhører». Dette er en bok som vil falle i god smak hos både små og store og gi en god dose med latter. 

Boken handler om en elefant som tror den er en katt, hvor eieren til elefanten også tror dette. Denne katten er ikke så veldig smart fordi den kun lager trøbbel, roter, sover over alt osv. Ordet elefant er egentlig aldri nevnt i boken, elefanten blir nemlig referert til som katten gjennom hele boken. Boken har en rød tråd gjennom alle oppslagene, fordi eieren som er fortellerstemmen forteller om vanene og hverdagslige ting elefanten gjør som f.eks. hvordan den sover, spiser, vasker seg osv. Eieren har også malt mange bilder av katten sin, men dessverre er det ingen som er interessert i å ha dem. Nå begynner eieren å bli litt usikker på om han skal skaffe seg en katt med en ny type pels?

Både forsiden og illustrasjonene i boka har spennende detaljer og et klart og tydelig barneperspektiv, som fanger barnas interesse og oppmerksomhet. Boka består av mange oppslag med ulike detaljer. Elefanten er illustrert på en svær forside med klare og tydelig farger. Barna tiltrekkes av de ulike klare og sterke fargene som boka bruker. Elefanten ser også veldig snill ut, og man blir nysgjerrig på hva den holder på med. Boka tydeliggjør barneperspektivet gjennom de ulike illustrasjonene, nettopp fordi leseren må se dette fra barns ståsted. Alle oppslagene består av bilder og en kort og lettlest tekst. Illustrasjonene og teksten i boken passer med hverandre og det er et samspill mellom dem.

Boken oppfyller ulike kriterier som f.eks. mulighet for gjenkjennelse og identifikasjon. Man kan tenke seg frem til at elefanten ikke bryr seg om hvor stor eller liten den er, hvordan den ser ut og hva den er ment til å gjøre. Den liker å kose, gå på do i sandkassen, være inne og leke med garn osv. Dette kan barna da lære av ved at de kan være seg selv, og se på elefanten som en gjenkjennelses-skikkelse.

Humor er også noe som går igjen i alle illustrasjonene i boka som f.eks. at elefanten blir sett på som en katt og bruker deres egenskaper til å utføre ulike handlinger. Det er også lagt ved morsomme kommentarer som for eksempel, «Når katten min sover på sofaen, må jeg si til gjestene mine at det ikke er en pute som ligger der». Det skjer også andre humoristiske ting, som for eksempel når elefanten dusjer med snabelen sin, støvsuger, faller ned og knekker senga etc.

I slutten av boka møter elefanten og eieren noe fremmed. De mottar en bok om ulike katteraser. Begge to begynner å undre seg. Eieren forteller nemlig «Jeg fikk en bok om katter. Nå klarer jeg ikke å bestemme meg for hvilken rase min tilhører». Man kommer til toppen av spenningskurven, selv om ikke noe mer skjer etter denne hendelsen. Her kan barnet begynne å gjøre seg noen tanker og refleksjoner over hva som kan skje videre.

Det er en god sammenheng mellom tekst og bilde. Alle oppslagene gjenspeiler det som blir fortalt i boka. For eksempel når vi leser om at elefanten har lyst til å røre på seg, gjenspeiles dette i teksten hvor man tydelig kan se at elefanten endrer bevegelser. Men samtidig motsier bildene også det som står i teksten, fordi barna vet det er snakk om en elefant og ikke en katt. Dette er med på å gi boka en komisk effekt.

Det er mange elementer i boken som henvender seg til både store og små. Denne boka passer til barn fra 3-årsalderen og oppover. Men det må ligge noen forutsetninger til rette for at lesingen skal gi mening, som for eksempel at barna vet forskjellen på en elefant og en katt, samtidig som at barna har en god begrepsforståelse til å kunne forstå humoren som blir formidlet i boka. Dersom man leser denne boka, er det en stor sjanse for at både store og små vil få seg en god latter.

Katten min – den dummeste i hele verden er en god og oversiktlig bildebok som har tydelige illustrasjoner og en god komplementerende tekst. Boken har et pedagogisk formål, hvor barna møter dyr og ulike hverdagslige plikter. Disse hverdagslige pliktene barna møter underveis i boka, går inn under barnas sosiale kompetanse og kan være nyttig i deres senere alder. Dette er også noe man kan bruke i arbeid med fagområdet kommunikasjon, språk og tekst.

Vis bok Debug

Krokodillen som ikke likte vann

Mange liker å være i vann og bade, men ikke alle. Krokodillen prøver å passe inn, og kjøper dermed en rød badering! Bildeboken tar deg med inn i livet til en krokodille som ikke liker vann, og som snart oppdager at livet kan snu helt om!

Boken Krokodillen som ikke likte vann handler om en krokodille som er annerledes fra sine søsken. Krokodillen liker å klatre, mens søsknene liker å bade. Han føler seg ofte ensom, og han prøver dermed å like å bade slik som søsknene, men det fungerer ikke slik som han vil. Helt til slutt oppdager krokodillen at han er en drage, og at han er født til å spurte ild.

I boken blir vi kjent med krokodillen som ikke liker vann, og det kan være mange barn og voksne som kan kjenne seg igjen i krokodillens handlingsmønster. Noen barn har andre hobbyer og interesser enn andre barn. Denne boken får frem at alle barn er sitt eget unike individ, som kan ha den interessen de selv vil, uten at det er feil. Det kan være mange barn som føler seg utenfor og alene fordi de ikke har de samme interessene som andre barn. Derfor kan det hende at de gjør mye for å passe inn. Dette kan derfor føre til at de ikke blir kjent med seg selv og ikke utforsker sine egne sider av seg selv, fordi de ønsker å være som alle andre.

Samspillet mellom ord og bilder er repterende, bildene viser det samme som teksten. «Det han virkelig likte var å klatre i trær!», står det på et oppslag der bildet viser krokodillen som klatrer i treet. På samme oppslag ser man et nytt bilde hvor krokodillen henger i treet, og to andre krokodiller som leker i vannet med en ball: «Men det var det ingen andre som likte».

Boken Krokodillen som ikke likte vann er en bok som barn og voksne kan kjenne seg igjen i, det å føle seg annerledes og ulik fra andre mennesker. Boken har et godt poeng med at det skal være greit å være ulike fra andre og at man kanskje ikke er like alle andre. Andre kan ha egenskaper som kan brukes til andre ting enn andre kanskje kan. I barnehagen kan boken brukes i temaarbeid om ulikheter. Boken kan skape samtaler mellom barna selv eller sammen med en voksen. Ensomhet kan være noe alle kan kjenne på, og å snakke om disse følelsene i barnehagen kan være viktig for at barna skal bli mer åpne om følelsene sine. Den har mange spennene bilder som gjør at barna kanskje ikke trenger en voksen som leser for dem, men kan tolke bildene slik de ønsker.

Vis bok Debug

Rumlerask

Frykten for det som er ukjent, er noe fundamentalt blant de fleste mennesker. Mange barn frykter det som gjemmer seg i skyggen under senga. Boka til Davies avslører en av sannhetene bak denne hemmeligheten, og beviser at alt er ikke akkurat som vi tror.

Benji Davies er britisk illustratør og forfatter som står bak kjente Stormhval-universet. Den nye boka til Davies, Rumlerask er en mystisk krimbok med illustrasjoner som skaper atmosfære for hele fortellingen. Boka har med de typiske trekkene til krimsjangeren som spenning, etterforskning og oppklaring. Spenningen bygges opp gjennom sidene ved hjelp av illustrasjonen og teksten. Boken har et enkelt språk og enderim, som kan fenge barn. Runa får ikke sove. Det er noe som gjemmer seg bak skyggen i rommet hennes. Hun kikker under senga, men Rumlerask har allerede forsvunnet og lister seg gjennom byen om natten. Den skremmer alle på sin vei. Men er den virkelig like skummelt som vi tror den er?

Rumlerask er en historie fortalt gjennom både bilder og ord. Den viser tydelig til røttene i krimsjanger ved at handlingen foregår i en støvete gammel engelsk by i viktoriatiden. Det er en tredjepersonsforteller som bruker rim til å skape “flow” og spenning i teksten. Denne gjør at leserne blir fanget av handlingen ganske fort og begynner snart å lage forestillinger om hva Rumlerask kan være for noe. Illustrasjoner i boka er mørke og mystiske, men ikke nødvendigvis skumle, og har noen humoristiske trekk.

Fortellingen tar opp et tema som barna kan gjenkjenne seg i, i forhold til noe som gjemmer seg under senga, eller det som gjemmer seg i skyggene. Det er nettopp det som skaper et tydelig barneperspektiv ved at den handler om et problem, som flere barn kan kjenne igjen. Hovedkarakteren i boka, Runa er et barn som ikke lar seg stoppe på grunn av mørke og redsel. Hun er en modig og utforskende jente, og representerer moderne syn på barn, hvor en ser på barnet som et fullverdig menneske, som klarer seg godt uten hjelp i ulike situasjoner. De mørke med likevel humoristiske bildene fremmer lekenheten, noe som er meget viktig for
de fleste barn.

Budskapet i boka er at ikke alt er slik som du tror det er. Med dette kan boka ha en terapeutisk verdi ved at den hjelper barna med å bearbeide redsel for det ukjente. Neste gang de er redde om natta, tenker de kanskje at det ikke må være noe skummelt som gjemmer seg i skyggen. Det finnes kanskje en logisk forklaring på rare lyder og forsvunne ting.

Når det gjelder ikonotekst, så forteller boka like mye gjennom bilder som det gjør gjennom ord. Skrift forteller oss hele handlingen, men bilder forteller visse detaljer til historien som teksten ikke gjør. Eksempel på det er ikonoteksten dere ser rett overfor. Teksten forteller at det er noe som sotet og trang gjennom pipa, men det er på bildet vi ser hva det er. Her brukes det også sidevending. Lampen er en henvisning til hva som skal skje videre. Dette er noe som er gjentagende i hele boka.

I tillegg til spennende historie bildeboka forteller, kan den også brukes til å bli bedre kjent med språket. Rumlerask er en fin introduksjon til rim. Etter at man har lest kan det være aktuelt å finne på egne rimord. Vi kan også la barn tegne hvordan de tror Rumlerask ser ut. Det er laget en trailer til boka, noe man kan vise barna på forhånd slik at forestillingene og bildene for handlingen blir sterkere.

Krim er en sjanger som fanger mange med måten den bygger spenning i fortellingen på. Boka til Davies tar med leseren på en reise gjennom støvete engelske byen. Rumlerask er en mystisk, nysgjerrighetsskapende bok som vi kan anbefale til både små og store. Bli med på
denne mystiske reisen!

Trailer til boka finner du her: https://www.youtube.com/watch?v=y8bGd-Ut0_g

Vis bok Debug

Sinna Mann

Noen klarer å holde på følelsene sine, mens andre uttrykker følelsene. Noen uttrykker dem verbalt, andre fysisk. Følelser er ikke alltid så lett å snakke om og man kan uttrykke følelsene på feil måte. Hvordan blir Boj påvirket av familien sin? Hvordan føler faren? Hvordan føler moren? Hvordan føler Boj?

Boj bor med foreldrene sine. Allerede i starten av boken får vi et innblikk i Bojs liv. Han står i stua usikker og bekymret over pappas tilstand i dag. «Er pappa stille? Er pappa glad? Ja. Nå er pappa rolig. Nå er pappa Glad!». Pappa og mamma er lykkelig. En dag får Boj en uønskede gjest som banker på døra. Hvem er den personen? Boj blir veldig påvirket av denne personen psykisk og fysisk. Hvilke utfordinger får Boj? Hvordan føler Boj seg?

Temaet i Sinna Mann representerer hverdagen til mange barn og voksne. Barn som har blitt utsatt for vold vil kunne kjenne seg igjen i historien når de leser. På den andre siden kan det også virke eventyrlig for barn som ikke kan relatere seg til historien. Denne boken kan være undervurdert når det gjelder bildebøker, for den tar for seg et uvanlig tema. Den kan virke direkte og beskriver en virkelighetssituasjon som er vanskelig å forstå for barn. Språket i fortellingen er enkelt og levende. Gro Dahle beskriver de skumleste hendelsene på en måte som skaper stemninger, dette gjør hun ved å skrive korte setninger og gjentagelser. «Muskler muskler seg. Knokler knokler seg. Nakken nakker seg». Språket er poetisk og har en gjentakende rytme. 

Boka viser hvordan barn kan oppleve en vanskelig hverdag. Bildeboka er ment for alle uansett alder. Forfatteren Gro Dahle er utrolig flink til å skape spennening i teksten. Ikonoteksten har komplementære elementer. Illustrasjonene som har blitt brukt i boka viser tydelige følelser hos den lille gutten Boj og den situasjonen Boj opplever. Boka er forståelig, og bildene viser tydelig hva skjer uten å lese teksten. Derfor kan barn som leser boka lett snakke om boka og dele sine opplevelser. Illustrasjonene viser skjulte symboler som ikke nevnes i teksten. På første oppslaget kan man se flammer på veggene og på kommoden ligger det en hammer. Symbolene kan skape filosofiske spørsmål hos leseren. Det første oppslaget i boka bidrar til at leseren begynner å tenke på hva boka kan handle om og hvilke utfordringer Boj skal møte.

Fortellingen er sett fra Bojs perspektiv og skrives i jeg-form. Boj har interaksjon med de andre karakterene i boka.

Bokas framstillingsmåte skjer gjennom fargene og de ulike symbolene som er brukt gjennom boken. Illustratøren klarer å få fram de ulike perspektivene til de ulike karakterene. Boka har visuelle virkemidler som verdiperspektiv, der faren er større enn Boj når han er Sinna Mann. Bildeboka viser tydelig hvem som er den autoritære. Følelsene til karakterene i boka blir vist frem i Sinna Mann. Fargene har et metaforisk budskap, for eksempel kan blå assosieres med tristhet. Forsiden på boka kan skape nysgjerrighet.

Boken tar for seg et alvorlig tema som kan virke skremmende for barna. Hvis man har stor innlevelse når man leser boka for barna kan det virke skremmende fordi det blir virkeliggjort for barna. Som leser bør man ta hensyn til barnas forutsetninger, fordi for barn som har opplevd dette kan det være sårbart. For andre kan det være noe fremmed og uvant. Da er det viktig at man bevisstgjør følelsene som blir framhevet i teksten og at man kan snakke om de ulike temaene. Barna vil føle seg trygge hvis de har en omsorgsperson som er til stede for dem og gir den kjærligheten og tryggheten de trenger. Det er naturlig å gi pauser for å gi leser tid til å reflektere, tenke, fordi det er mye som skjer i boka. Denne boken er veldig spennende og berørende. Denne boken framstiller barnets opplevelsesverden. Hvis man leser denne boken, så vil man få et annet perspektiv. Vi anbefaler dere å lese den!

Vis bok Debug

Sove borte

Hva skjer når mamma skal på klassefest og Oskar skal være sammen med morfar?

Det er litt skummelt når mamma skal bli borte en kveld og du skal være sammen med morfar hele kvelden, som bor i en annen by og det er lenge siden sist. Det føles som om at Oskar nesten ikke kjenner morfar, han lengter etter mamma.

Cecilia Torudd er en svensk illustratør og serieskaper. Sove borte - en dag med morfar er en del av barnebarn-serien som handler om alt som kan skje når barn er sammen med sine besteforeldre. Boken er med illustrasjoner som skaper atmosfære for hele fortellingen. Boken er enkelt skrevet, det er bilder og tekst på hver side. Det som er spesielt med boken er at det er sammensatt, det er en historie som blir fortalt av hovedpersonen samtidig som det er samtaler mellom personene som er med i fortellingen. 

Sove borte - en dag med morfar blir som sagt fortalt med bilder og ord. Historien blir fortalt av Oskar som er gutten som skal være sammen med morfar mens mamma er ute med sine klassekamerater. Vi får følge med han i historien hele tiden. Vi får hele tiden se hva Oskar tenker og hva han føler gjennom samtalene han har med morfar. Dette ser vi f.eks. i oppslaget med teksten «Det er kjedelig her, jeg vil ikke sove her». I bildet ser vi en samtale mellom Oskar og morfar der Oskar spør: «Når kommer mamma?» Morfar svarer: «Oi, klokka er mye. Snart». Ved å se på illustrasjonen, kan man følge lettere med på historien, og vi får et innblikk i hvordan personene ser ut, og hvordan situasjonen ser ut, og illustrasjonene har noen humoristiske trekk.

Da jeg lånte boken fra biblioteket, lå boken i en hylle med bøker om bokstaven S. Hvis man ser igjennom boken så kan man se at det er mange ord på bokstaven S. Det gir muligheter til å bruke boken til å jobbe med bokstaven. I boken kan barna lete etter ting og aktiviteter som begynner på S.

Fortellingen tar opp et tema som alle barn kan kjenne seg igjen i når man skal være sammen med besteforeldre. Hva gjør man når man er sammen med sine besteforeldre? Det er nettopp det som skaper et tydelig barneperspektiv. Den handler om et problem som de aller fleste barn kjenner seg igjen i. Hovedpersonen Oskar er en person som fort savner mamma når hun ikke er der, og når han kjeder seg, men det kan fort endre seg med en gang det kommer opp en morsom lek eller aktivitet som gjør at man blir så fokusert i det som foregår at man ikke tenker på hva som var problemet i det hele tatt. Når man lever i øyeblikket, så husker man ikke hvorfor man var så lei seg i det hele tatt.

Når det kommer til ikonoteksten, samspillet mellom bilde og tekst, forteller boka like mye gjennom bilder som den forteller gjennom tekst og samtaler som personene har med hverandre. Gjennom teksten hører vi om handlinger, mens vi gjennom bildene ser detaljer i historien som teksten ikke formidler. F.eks. er det et oppslag der teksten forteller oss at det snør, men gjennom bildet kan vi se at det ikke bare snør, det snør masse.    

Boka kan gjøre barna kjent med bokstaven S og kan brukes som utgangspunkt for samtale om hvilken andre ord og aktiviteter som de vet begynner på S. Barna kan også fortelle om sine egne erfaringer med det de gjør når de er sammen med sine besteforeldre. Boken til Torudd er en bok som alle barn kan kjenne seg igjen i og som alle barn kan forstå. Den har en enkel oppbygging, og de fleste kan finne noe de vil gjenkjenne i den.

Vis bok Debug

Uvenner

«Hvor er pinnen min?». Dyra på gården frykter at det er en tyv på ferde, når alle mister pinnen sin. Hvem er denne mystiske tyven, og vil dyra få pinnene sine tilbake?

På en gård bor skjæra, hesten, grisen, kaninen og høna sammen i harmoni. En dag bestemmer skjæra seg for å pusse opp reiret sitt. Hun legger alle pinnene sine på bakken og går opp igjen for å planlegge oppussingen videre. Da kommer høna vaglende fordi; «Det var sannelig en fin pinne» Tenker hun, og tar med seg en av pinnene. Når skjæra kommer ned igjen oppdager hun at det har vært en tyv på ferde, og starter jakten på å finne pinnen sin igjen. Skjæra finner ut at hun er ikke den eneste som har hatt besøk av tyven. Sammen vil de finne ut hvem tyven er. Svaret sjokkerer alle, og ødelegger harmonien på gården.

Uvenner er en av flere bøker i serien om dyra på gården. Boka er bygd opp på den måten at leseren hele tiden vet noe som dyrene ikke vet, nemlig at det er dyra som tar pinnen fra hverandre. På den måten er leseren et steg nærmere løsningen enn dyrene er, og leseren og forfatteren har en hemmelighet sammen. Når skjæra finner ut at pinnen er borte, vet vi allerede hvor pinnen befinner seg, og hvem som har tatt den. Fortellingen bærer preg av gjentagelse, ved at dyra finner, mister og leter etter pinnen. Barna kan kjenne seg igjen i det å legge fra seg noe og miste det ved at man ikke er oppmerksom nok. De vil også kunne kjenne seg igjen i selve mysteriet og ønsket om å finne ut av hvem «tyven» er. Måten dyra blir uvenner på, og skylder på hverandre er også noe både voksne og barn kan kjenne seg igjen i.

Persongalleriet i boka består av dyr med tydelige antropomorfe trekk (mennesketrekk). Dette ser vi for eksempel ved at de står på to bein, snakker og holder pinnen under armen. De viser også tydelig følelser som mennesker kan kjenne seg igjen i slik som sinne, glede, misunnelse og fortvilelse. Det at persongalleriet består av dyr gjør at de har en mer universell gyldighet, ved at de ikke kan knyttes til for eksempel hudfarge eller trekk som man forbinder med kjønn. Dette gjør også mulighetene for gjenkjennelse større. Illustrasjonene i boka fokuserer på dyrene, og det er stor grad av symmetri mellom tekst og bilde. Illustrasjonene speiler hvilken følelse som blir formidlet gjennom teksten. Dette ser vi for eksempel når hesten ser sint ut når han oppdager at pinnen har blitt stjålet. Boka bruker også tydelige typografiske virkemidler ved at teksten er fremhevet og forstørret når dyra sier eller tenker noe. Dette er også et virkemiddel som tydeliggjør for leseren når det er dialog og når det er fortellerstemme.

Boka har spenning og humor som appellerer både til barn og voksne. Tematikken er også lett gjenkjennelig, og kan føre til mange gode refleksjoner og samtaler. Uvenner skiller seg også fra mange andre bøker ved at den ikke har noen opplagt lykkelig slutt, som gjør at voksne og barn sammen kan undre seg over hva som skjer videre med dyra på gården. Blir de venner igjen?

Vis bok Debug

Vesle Pinne får besøk

Det er ingen spøk å sitte alene å vente på besøk. Lena Andersons Vesle Pinne får besøk handler blant annet om at det er ensomt å være alene, og at man gjerne kan trenge en eller flere venner på besøk. Boken forteller om en kjent utfordring blant store og små.

Hovedpersonen i barneboka, vesle Pinne, er et piggsvin med rosa kjole og røde sko. Vesle Pinne blir ikke beskrevet med en nøyaktig alder, men bildene og beskrivelsene i boka gir inntrykk av at den henvender seg til små barn. I starten av boken blir hovedkarakteren ut ifra bildene beskrevet som lei seg og trist, grunnet at hun er alene. Hun kjeder seg og venter bare på at noen skal banke på døren for å drikke te med henne. Etter hvert banker det ikke bare en på døren til vesle Pinne men hele 9 stykker. Nå er hun ikke trist og lei seg lengre men glad, for nå har hun fått besøk av onkelen, elefanten, anda, bamsen, frosken, grisen, vesle Lotte, apen og pusekatten.

Boken har barnevennlige bilder som gir et klart barneperspektiv. Det er store bilder med lite tekst som fanger barnas oppmerksomhet. Gjennom dette kan de være med på å tolke bildene på sin egen måte. Det er dyr og bamser som snakker, dette fanger interessen til barna da de gjerne har kosebamser selv og har sett lignende ting på barne-tv. Bildene viser hyggelige sammenkomster mellom gode venner.

Både små og store kan gjenkjenne og identifisere seg i selve handlingen i boka. Da mange ofte kan føle seg ensomme. På første side i boka leser vi: «Her ser du vesle Pinne. Det er ingen spøk å sitte slik alene og vente på besøk». Samtidig på bildet ved siden av ser vi at vesle Pinne er lei seg. Barna kan forbinde måten de forskjellige karakterene banker på i boka som noe morsomt. Spenningen i boka oppstår før neste karakter banker på, hvem er den neste som kommer inn
nå? 

Rim blir flittig brukt i boken, som en av fortellingsmåtene. Det er god kvalitet på både farger og bilder som gir leseren et godt innblikk i hva som blir fortalt. Teksten og bildene samspiller. På siste side av boka blir det fortalt at alle vinker farvel og vi kan samtidig se på bildet ved siden av at alle karakterene vinker farvel. Vesle Pinne ønsker at vi som lesere skal sette oss ned og drikke te, og huske å være venn med alle sammen slik at ingen trenger å sitte alene hjemme og være lei seg.

Ved bruk av denne boka i barnehagen er det fint å huske på å bruke en tydelig stemme slik at alle hører, vise barna bildene og bruke et godt kroppsspråk. La barna være med på å telle hvor mange som kommer på besøk og la de få lage lydene til de som kommer. Ha gode pauser slik at det kan oppstå gode filosofiske samtaler.

Språkvelger