«En Baby! sier Nora» av Irene Marienborg

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Aschehoug, 2017
ISBN: 9788203262364

Storesøster for første gang!

En baby! Sier Nora av Irene Marienborg er den sjuende bildeboken i serien om Nora. Dette er en fortelling om Nora som har fått en lillesøster! Men vent nå litt. Var det kanskje litt dumt med en lillesøster? Nora har ikke fått oppmerksomheten til mamma i 9 måneder, nå er babyen født og enda så har ikke mamma tid til Nora... Dette er en bok som nok faller i smak hos mange barn som har fått et søsken.

Nora har vært veldig lei seg en god stund nå fordi mamma ikke har hatt verken tid eller energi til å leke med henne. Mamma har vært gravid lenge og Nora har ventet spent på det som hun trodde skulle bli en lillebror. Det er mye spørsmål rundt hvordan en baby ser ut i magen til mamma og hvordan man gjør seg klar for å ta imot en baby. Når babyen endelig var født gledet Nora seg til å leke med mamma igjen. Men dette gikk ikke som forventet. For det første var babyen ei jente og ikke en gutt som Nora hadde ønsket! Som om det ikke var ille nok hadde mamma enda dårligere tid enn noen gang, og alle var bare opptatt av lillesøster. Nora var sint. Hadde mamma og pappa blitt mer glad i lillesøster enn Nora? Ville alt bli som før igjen?

Fra forsiden og av illustrasjonene kan vi se at boka har et klart barneperspektiv. På de to første sidene er det bilder av mange forskjellige objekter som man også finner i andre småbarnsbøker. Dette er typisk for pekebøker, men forskjellen her er at denne boka også inneholder tekst som ikke bare representerer objektene, men også sier oss noe om det som skjer i handlingen. På noen av illustrasjonene kan vi ikke se ansiktene til mammaen og pappaen til Nora, vi ser at hun må løfte hode sitt opp for å klare å se foreldrene. Boka tydeliggjør barneperspektivet gjennom disse illustrasjonene, nemlig fordi leseren må se alt fra barnets ståsted. Hvert oppslag består av bilde kombinert med lettlest tekst. Boka har også mange sider med et klart handlingsforløp. Derfor kan det tenkes at målgruppen ikke bare er de minste, men også de litt eldre barna.

Det er et tydelig samspill mellom ord og bilde, som gjør at det er lett å skape en mening med begge modalitetene for å få tak i bokas meningspotensial. Det er enkle overganger i illustrasjonene på hver side, slik at barna klarer å henge med og forstå følelsene boka ønsker å formidle oss leserne. Det kommer klart frem for leseren, at dette er en bildebok med bilder og ord på hvert oppslag. Illustrasjonene i boka repeterer ofte teksten, og forteller oss hvordan Nora har det i de ulike situasjonene hun går gjennom. Samtidig sier bildene oss noe mer enn det teksten formidler. Dette ser vi spesielt i de bildene hvor vi ikke kan se ansiktet til foreldrene, som er et tegn på at de virker litt fraværende for Nora. Vi ser illustrasjonene fra Noras ståsted.

Dette er en bildebok som tar opp en tematikk som nok appellerer til barn flest. Mange barn opplever å få et nytt medlem i familien som fører til nye rutiner i hverdagen. De vil fort innse at foreldrene ikke har like mye tid som før i og med at det nye barnet også trenger en god del oppmerksomhet. Dette kan føles veldig ukjent for mange barn. Boka trekker fram spesielt følelsene til Nora fra mamma er gravid til Nora blir storesøster. Vi kan se at hun gleder seg innmari, men samtidig er det noe som ikke helt stemmer, for hun ser fort at ting ikke er som før. I graviditetsperioden virker mammaen litt fraværende, hun må ofte hvile. Da får Nora leke med pappa, men kanskje ikke så mye av gangen. Dette føles veldig rart.

Nora er antakelig ikke det eneste barnet som opplever situasjonen slik. For et barn som har vokst opp med bare mamma og pappa kan det å få en søsken føles veldig fremmed og kanskje litt skummelt. Boka forteller handlingen gjennom hennes perspektiv som gjør at det blir lett gjenkjennelig for leseren. Gjennom illustrasjonene og teksten ser vi at alt virker fremmed og nytt for Nora i starten av handlingsforløpet, men slik som vi ofte ser i andre barnebøker ender dette også godt. Dette er også veldig gjenkjennbart for barn. Denne boken kan helt klart brukes for spontane lesestunder og høytlesing i barnehagen. I etterkant av lesestunden kan de for eksempel ha samtaler om hvordan det oppleves for barn å få et nytt medlem i familien.

- Anbefalt av Sherry Anne Brandsøy, Berna Karakaya, Ømer Gulcan og Secil Dogan. Studenter ved barnehagelærerutdanningen USN, campus Drammen.

«Gorm er en snill orm» av Camilla Kuhn

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Cappelen Damm, 2013
ISBN: 9788202400293

Gorms fristelser

Boksmat eller mus? Klarer han å motstå ormens naturlige instinkter? Bildeboken tar deg inn i et parallelt univers hvor du møter snille Gorm som ikke forstår hvorfor folk blir borte.

Boken «Gorm er en snill orm» handler om Gorm som lever av boksemat og jobber på apotek. Det spesielle med Gorm er at han er en snill hoggorm som ikke lever etter de tradisjonelle normene til hoggormen. Uansett hvor Gorm befinner seg, forsvinner det mus rundt han når han lukker øynene.

Både voksne og barn kan kjenne seg igjen i denne boken fordi den fremstiller en voksens situasjon i forhold til lønn og arbeidsliv. Barna kan for eks. kjenne seg igjen i alle de tingene han gjør; gå på kino, museum og biblioteket. De kan kanskje også kjenne seg igjen i det å gjøre andre ting for å distrahere seg selv.

I denne boken møter vi en hoggorm i en vridd verden. Han jobber på apotek, spiser boksmat, bor og lever som mennesker, og er supersnill. Boken fremstiller dyreuniverset likt menneskeuniverset, men samtidig med det vi kaller «naturens gang». Gorm er en hoggorm, men lever ikke som en fordi han er snill. Hvis man leser imellom linjene kan man etter hvert forstå at ting kanskje er litt annerledes enn Gorm selv tenker.

I denne boken ligger det meste av humoren i detaljene i bildene. Mye av det er tekst i bildene som spiller på humor, f.eks. «trekk kølapp her» og i bildet ser vi at det er to knapper hvor de kan trykke på «litt vondt» eller «veldig vondt». Dette er kanskje humor som retter seg mer mot den voksne enn for barna. For barn vil humoren kanskje ligge mer i uttrykket til figurene i boken eller hvordan de lever. For eksempel at grevlingen i apoteket har hjulspor på magen eller at marken har knute på magen. Dette er detaljer som barna kanskje forstår bedre. Denne boken passer derfor for både voksne og barn i forhold til humor. Boken har også en del spenning ved at det aldri blir sagt hvorfor musene forsvinner. Her er leseren nødt til å danne seg sin egen forklaring på hva som skjer med musene.

I denne boken utfyller teksten og bildene hverandre. Teksten forteller litt om hva som skjer og hvordan Gorm føler seg. For eks. «da blir Gorm varm og glad inne i seg». Det er noe teksten sier som bildene ikke viser. Bildene utfyller teksten med mye detaljer som både skaper humor og utvider forståelsen av handling.

Vi mener at denne boken passer bra for barn fordi den viser kontraster og likheter mellom dyr og mennesker. Boken spiller på både humor og spenning, og passer for både barn og voksne. Bildene i boken utgjør en ganske stor forståelse og mulighet for tolkning av handlingen. Barna kan finne og kjenne igjen ting, figurer og handlinger i bildene. Boken gir en mulighet for samtaler om både det som skjer i boken og hvordan det egentlig er i virkeligheten. Vi vil anbefale denne boken til barnehager fordi den bidrar til å skape undring, bruk av fantasi, forståelse og spenning for barn. Barna kan også selv lese boken og skape en fortelling ut i fra bildene. Boken formidler også budskapet om at ting ikke alltid er som man tror.

- Anbefalt av Emilie Vangen, Bekhal Marufi, Siri Smedstad, Veronica Bergli. Studenter ved barnehagelærerutdanninga USN, campus Drammen

«Det er en gris i barnehagen» av Johanna Thydell og Charlotte Ramel

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Gyldendal, 2013
ISBN: 9788205451889

Det å være ensom er noe flere barn og voksne har kjent på i det virkelige liv. De fleste trenger en eller flere venner, noen å gjøre ting og ha det gøy sammen med. «Det er en gris i barnehagen» tar utgangspunkt i nettopp dette; ensomhet, vennskap, omsorg, samarbeid og inkludering. «Alle skal jo få være med,» skriver Charlotte Ramel, noe som er et godt utgangspunkt for denne morsomme og fine historien om grisen som rømmer til barnehagen. Men går det egentlig an at en gris begynner i barnehagen?

Gris på rømmen.

«Det er en gris i barnehagen» omhandler den ensomme grisen som bor i en binge rett ved siden av barnehagen. Daglig observerer han barna som aker nedover sklien, og han hører føttene deres som spretter av fryd. En dag rømmer grisen ut av bingen, og setter snuten mot barnehagen. I barnehagen blir grisen møtt av en jente med "honningår", som ønsker han velkommen inn. Videre følger vi grisen sammen med barna gjennom en vanlig rutinert barnehagehverdag, med sang, spisetid, lek, og sovetid, før de voksne oppdager grisen. Da blir grisen jaget tilbake til grisebingen, og er nok en gang, alene og forlatt. Eller er han det?

Vi har tatt en vurdering og mener at boken egner seg best for barn i alderen 4-6 år. Dette begrunner vi blant annet med tanke på valg av samspillet mellom tekst, form og bilde. Boken er preget av store illustrasjoner, med kort og konkret tekst som utfyller bildet.

Det at vi følger grisen i barna sine hverdagsrutiner, gjør at boken blir lett gjenkjennelig. Barna kan trekke paralleller mellom boken og sine egne erfaringer fra hverdagen. Barnas lekne hverdag blir fremstilt, og det er gode muligheter for at barna kan speile seg selv i de ulike situasjonene som boken fremstiller. Dette kommer til syne i ulike situasjoner der barn og voksne deltar i en felles opplevelse, blant annet der barna viser omsorg for grisen, eller følelse av ensomhet. Vi opplever at denne oppbygningen er med på å fremme gode samtaler med barna.

Når barn gjør ting de vet de egentlig ikke har lov til, skaper det ofte spenning og humor. Boka viser god sammenheng mellom tekst og bilde, hvor bildene gjenspeiler handlingen i teksten. For eksempel kan vi lese at barnehagelæreren, Lange Lena, drar av ullgenseren og utebuksa på «det nye barnet» i barnehagen, og bryter ut sjokkert: «DET ER EN GRIS I BARNEHAGEN». Bildene gjenspeiler denne teksten i et tydelig og detaljert bilde.

Boken har en god historie som er fengende, og mengden med tekst i boken tilpasses godt for barnegruppen vi mener boken er tilpasset for. Teksten og bildene sammen har en balanse som kan vekke barns interesse slik at de får leseglede.

Vi opplever denne boka som en fin og morsom bok, som vekker følelser som kan være gjenkjennelig for barna. Det er en humoristisk og fin fortelling som tar for seg ensomhet, vennskap, inkludering og samarbeid. Boken tenker vi passer barn mellom 4-6 år, selv om det er store variasjoner og forskjeller på språkutviklingen i den alderen, har denne boken et godt grunnlag for hvorfor den er en god barnebok, den oppfyller kriteriene vi har sett på, kanskje den ikke vil passe alle barn, men vi er alle forskjellige, prøv deg frem med din barnegruppe! Det er også en bok som kan åpne for rollelek og dramatisering hos barn og voksne i barnehagen.

- Anbefalt av Stina Larsen, Nina Susann Aga Hoen, Anette Furuseth Tuominen, Kadushe Iseni og Åse-Marie A.Gulbrandsen. Studenter ved barnehagelærerutdanninga USN, campus Drammen

«Jakob og Neikob og det tomme rommet» av Kari Stai

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Samlaget, 2014
ISBN: 9788252183641

HUMOR OG ALVOR HÅND I HÅND

Jakob og Neikob møter sine redsler i jakten på en ny samboer. I denne humoristiske oppfølgeren i bokserien om Jakob og Neikob, kan det trekkes paralleller til den klassiske fortellingen om Snekker Andersen og julenissen med en ny vri. Dette blir det en god bok av. 

Boken om bestevennene og samboerne Jakob og Neikob tar for seg temaene jul og vennskap. De er på jakt etter en samboer som kan bo på det tomme, mørke, skumle loftet. Jakten på en ny venn fører til overraskelser og utfordringer, og fra å være bestevenner til verstevenner. En kveld hvor Jakob og Neikob skulle til å sovne, hører de noen mystiske lyder fra loftet. Hva skjuler seg på det tomme rommet?

Boken er skrevet på en humoristisk måte med at karakterene i boken er strake motsetninger samtidig som de er bestevenner. Dette vil utløse konflikter som bygger opp spenningen i boka. Når Jakob alltid må si «JA» og Neikob alltid si «NEI» vil dette kanskje få voksne til å flire også. Dette kan vi trekke fram med et eksempel fra boka hvor Jakob er utspekulert og snur om på spørsmålet for å få det slik han vil.

- Spring opp og sjå, seier Jakob.
- NEI, du, svarer Neikob.
- JA, seier Jakob. – Men du først.
Neikob ristar på hovudet.
- Vil du vere sistemann opp, da? Spør Jakob.
- NEI, svarer Neikob og spring opp trappa.

Boken er skrevet på nynorsk og det er en bildebok, som er godt egnet til høytlesning. Boken har mye direkte tale og hver gang karakterene svarer «JA» eller «NEI» står det skrevet med store bokstaver. Dette gjør at leseren automatisk vil legge mer trykk på ordene. Dette skaper spenning hos lytteren.

Jakob og Neikob og det tomme rommet er en bok hvor forfatteren hele tiden kommer med nye innspill om karakterene og ny informasjon barna må ta innover seg. Dette er en narrativ fortelling, som appellerer til barn. Boken har også et tydelig handlingsmønster som preges av at handlingen foregår hjemme-ute-hjem igjen.

Illustrasjonene i boken er i samsvar med teksten og forsterker kontrastene mellom Jakob og Neikob, ved at Jakob alltid smiler og Neikob alltid ser sur ut. Bildene fremmer også klare linjer og få farger som har fokus på motsetninger.

Illustrasjonene samsvarer med teksten, men kommer med ekstra tilleggsinformasjon som ikke er oppgitt fra før. Dermed representerer bildene teksten, samtidig som man kan finne nye objekter som gir rom for fortolkning.

I den tredje boka i bokserien Jakob og Neikob, får leseren hele tiden nye inntrykk og hint gjennom illustrasjonene. Bildene viser oss ulike kjennetegn på vinteren gjennom jakten på en samboer. Barna vil blant annet kunne gjenkjenne de ulike tegnene for vinteren når de ser en kjelke eller en snømann. Hintene om julen vil komme i midten av boken når de etterhvert møter på en engel og senere en julenisse.

Julenissen er en karakter som barn ser opp til og er derfor lett gjenkjennelig for dem. Når julenissen titter opp fra sekken og spør om det er noen snille barn her, og Neikob svarer «NEI» før Jakob rekker å svare «JA» oppstår det en morsom og dramatisk konflikt når julenissen drar av gårde på kjelken. Nissens spørsmål om det er noen snille barn her, er et spørsmål de selv pleier å måtte svare på hvis de feirer jul med julenissen.

Vi anbefaler boken på det høyeste. Dette er en bokserie hvor barn kan relatere seg til både Jakob og Neikob igjennom flere bøker. Denne boken tar opp tema jul og vennskap, og er en fin bok å lese høyt for barn. Den tar humor på alvor, og kommer garantert til å skape en flirekonsert blant barna.

- Anbefalt av Aneja Ganesan, Eline Grundt og Tone-Jeanette Henøen. Studenter ved barnehagelærerutdanninga USN, campus Drammen.

«Julia legger seg» av Eva Erikson og Lisa Moroni

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Omnipax, 2018
ISBN: 9788283151374 

Sjarmerende fremstilling av en legge-situasjon

«Denne karismatiske og friske boken tar for den vanligvis så krevende legge-situasjonen både barn og voksen kan oppleve som lite fristende, og gjør det til en humoristisk og spennende reise.»

Pappa sier at det er leggetid for Julia. Som barn flest vil ikke Julia legge seg. Pappa bruker psykologiske triks for å skape en trang hos barnet slik at hun ønsker å vise at hun kan. Med dette kommer vendepunktet i boka. Nå vil Julia vise hva hun mestrer og fra nå er hun med på hele kveldstellet før hun legger seg trygt i sengen med en nattafortelling fra pappa. Gjennom boka får pappaen til Julia fram hvordan dagen til Julia har vært ved at han poengterer at for eksempel beina var trøtte fordi hun har hoppet i hoppeslott denne dagen. Det kommer en overraskende avslutning hvor Julia reiser seg i sengen og roper etter brødskive i det faren er på vei ut. Selv om det i boka er en overraskende slutt, er det i det virkelige liv en klassisk avslutning på en legge-situasjon med et barn.

Boka handler om en hverdagslig situasjon som er lett gjenkjennelig for barna. Bildene har mange interessante detaljer som fanger barnets interesse. Fargene og detaljene appellerer til barn. Bildene har potensiale til at barnet kan utforske og studere dem. Forfatteren opprettholder spenningen i boka gjennom unike detaljer som går igjen på hvert bilde og skaper en helhet og en interessant historie hvor barnet kan leve seg inn i flere aspekter ved bokas innhold. For eksempel er Julias hund, Soda med i bildet på hver side, men har forskjellige plasseringer og gjør forskjellige aktiviteter underveis.

Både barn og voksen kan identifisere seg med handlingen. Dette skaper grobunn for meningsfull litterær opplevelse sammen.

Det er humor både i bilde og tekst, for både barn og voksen. Faren bruker humor for å gjøre leggetid-seansen til en morsom og interessant tid for barnet. Avslutningen er både spennende og humoristisk.

Boken har to hovedpersoner enhver forelder og datter/sønn kan gjenkjenne seg i. En birolle er hunden som på en diskré måte er med gjennom hele boken. Selv om denne har en birolle blir den en av de mest interessante å følge med på.

I boka er det bilder som fortolker teksten. Det er bare et par setninger på hver side. Og resten blir fortalt gjennom bildene. Hva som blir fortalt på bilde kan gi et større innblikk i hva Julia gjorde i løpet av dagen. Et eksempel er på side 23 der man kan se hva Julia har sett i løpet av dagen. Det står ikke i teksten, men blir vist i form av bilder.

Her får du en servert en koselig fortelling når en liten jente og hennes far skal håndtere en legge-seanse. En humoristisk og munter vridning på en gjenkjennelig situasjon. Detaljrike og barnevennlige tegninger som inspirerer til videre utforskning og fantasibruk. Vi anbefaler denne boka til alle småbarnsforeldre og barnehager. Passer ypperlig til å lese før leggetid eller hvilestund i barnehagen.

- Anbefalt av Camilla Helgheim, Rebecca Schinnes, Fredrik Amundrød. Studenter ved barnehagelærerutdanningen USN, campus Drammen.

«Kongen som må ut å hente melk» av Tora Marie Norberg

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Kagge, 2009
ISBN: 9788248908760

KONGEN I ET BARNEPERSPEKTIV

OI, TOMT FOR MELK! Klarer kongen å skaffe mer før dagen er omme?

Kongen har gått tom for melk, og må ut på et oppdrag for å få tak i melken for at han skal kunne vokse og bli stor og sterk. På ferden er han uheldig og møter en hindring som skaper et vendepunkt i boken.

Boken er tilpasset den barnlige leseren på den måten at det er en pekebok av papp med solide sider. Den kommuniserer på en måte som særlig tiltrekker seg de yngste barna, da illustrasjonene er enkle og lett gjenkjennelige. Bildene er store, det er lite tekst og de er med på å gjøre barna bevisste på virkeligheten. Melken kommer fra kua, den viser til dyrene som bor på en bondegård og at man må dra på butikken for å kjøpe melk. Boken er laget som en pekebok, noe som betyr at den kan brukes inn i samtaler og aktiviteter med barna. Da kan de se, peke og lære grunnleggende ord de kan ta med seg inn i andre sammenhenger. Forfatteren setter virkeligheten i et nytt lys, ved at kongen blir normalisert og gjør hverdagslige ting.

Bildene repeterer teksten i stor grad. Vi kan tydelig se hva bildene illustrerer, og teksten er såpass tydelig og forklarende at bildene blir repetert i den. Samtidig så gjør teksten det enklere å forstå handlingen.

Kongen er gjenkjennelig for oss voksne. Kongen har en krone på hodet i alle illustrasjonene gjennom hele boken, noe som symboliserer det kongelige. Bildene i boken er gjenkjennelige for både barn og voksne. Eventyret om Prinsessen på erten kommer frem i boken, ved at det er en ert under maten til kongen, og kan være gjenkjennelig for både barn og voksne som har hørt eventyret før. Illustrasjoner i boken som er gjenkjennelig for barn som har likheter med virkeligheten kan for eksempel være slottet, kongekrona, kongen, flagg, dyrene på bondegården og matvarer. Illustrasjonene i boken kan også være gjenkjennelige for de voksne, som for eksempel globus, Norges lover-bøkene og tapetet i siste oppslag kan vi finne igjen i konfektesken Kong Haakon. Det er også ulike tradisjoner som at kongen er veldig lik seg selv, folket har på seg bunad/folkedrakt, som en kan kjenne seg igjen i, i virkeligheten. Boken spiller veldig på det norske.

Boken appellerer til både voksne og barn i alle aldre, da kanskje spesielt de yngste barna. I boken er det en samhandling mellom ord og bilde, og om en voksen leser høyt for barna og de på samme tid får se bildene vil det være en verbal og visuell fortellermåte. En fremstillingsform som er brukt i boken er at handlingen foregår over en dag. Det handler om at kongen drar hjemmefra og ut for å få tak i melk, og på veien møter han en hindring og må finne en ny løsning for å klare å fullføre dagens mål. Når han er ferdig med sine ærender og fått tak i melk drar han hjem igjen.

Boken spiller på humor og spenning på den måten at verden til Kongen er snudd på hodet i forhold til hvordan vi voksne kjenner den. I boken går blant annet Kongen alene på butikken som en vanlig person, noe vi tenker ikke er et tilfelle i den virkelige verden. Kongen fremstilles litt som et barn i boken, og vi kan kjenne oss igjen i hvordan kongen ønsker å fremstille seg selv som en vanlig person for folket.

Handlingen til boken kan være en reaksjon på at enkelt voksne synes det er kjedelig å lese pekebøker, men det er ting voksne kan finne i boken som gjør den interessant selv for de voksne. De yngste barna har ikke kongelige preferanser, men pekeboken appellerer til de ved at de kjenner igjen dyrene og ulike gjenstander. Eldre barn vil lettere forstå handlingen boken formidler, ved at de kjenner til kongen og det som skjer i livet hans. Boken anbefales å lese i barnehagen, da den kan brukes inn i samtaler og aktiviteter med de yngste barna. Samhandlingen mellom ord og bilde gjør at den egner seg godt til høytlesning, og da på en måte hvor barna aktivt kan ta del i lesestunden.

- Anbefalt av Emilie Asplund Stenbrenden, Silje Clausen, Amanda Næss og Benedicte Lindbeck. Studenter ved barnehagelærerutdanninga USN, campus Drammen

«Full fart, Mamma Mø» av Jujja Wieslander

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Cappelen Damm, 2016
ISBN: 9788282184625

Jeg vil ha mer fart! Kra! Kråka liker racerbåter!!

«Kråka tegnet og tegnet. Til slutt hadde han hele bordet fullt av skisser. Det så ut som tegninger av en båt... En racerbåt.»

Hvem sier at kuer bare kan sitte under et tre og spise gress? I boken Full fart, Mamma Mø møter vi kua Mamma Mø. Hun er ute og dykker, leker med barkebåter og er venn med en kråke. Kråka liker fart og spenning. Barkebåt, robåt og seilbåt går altfor sakte! Kråka må ha en racerbåt.

I boken blir vi kjent med Mamma Mø og kråka som er to vidt forskjellige karakterer. Mamma Mø er en rolig sjel og tar dagen rolig, men er også veldig nysgjerrig. Kråka er vill, spenningssøkende og rastløs. Vi føler at disse to utfyller hverandre med både spenning og omsorg. Dette er to ytterpunkter som vi også ser i alle barnegrupper også mennesker generelt. Dette kan både appellere til voksne og barn.

Illustrasjonene i boken er veldig uttrykksfulle og har til tider en-til-en-forhold til teksten. Men vi fant noen oppslag der illustrasjonene beskriver mer enn det teksten beskriver. Et eksempel er der illustrasjonene viser at kråka fyker rundt for å planlegge racerbåtprosjektet i sitt eget kråkehjem. Teksten forklarer bare hva han finner frem, linjal, blyant, men ikke kaoset dette medfører. Dette oppslaget er også en kontrast til resten av boken som foregår ute i mer rolige omgivelser. Humor går igjen i alle illustrasjonene gjennom boken, det at dyr har på seg solbriller, dykkerbriller og drikker kaffe. I tillegg er det noen morsomme kommentarer. Eksempel; «Si hei til fiskene. Napp meg i fjøra!» Illustratøren er flink til å formidle forfatterens budskap, når vi leser at kråka fløy opp som en fyrverkeripinne, kan vi med hjelp av illustrasjonen følge kråkas akselerasjon opp i lufta og tilbake med et dunk når han treffer brygga.

Historien går ganske langsomt fremover. Til man kommer halvveis i boken da begynner spenningen å stige, før boken får en rask avslutting der kråka flyr hjem til kråkeskogen, mens Mamma Mø står i vannkanten å roper «ses i morgen».

Dette er bok nr. 12 i serien om Mamma Mø, vi anbefaler denne boken for en hyggelig leseropplevelse med barn. 

- Anbefalt av Linn Eriksson, Nan K. A. Shwe, Jeerapit Kiatcharupak, Liv K. Stensdal, Henriette L. Lauritsen. Studenter ved barnehagelærerutdanningen USN, campus Drammen

«Odd er et egg» av Lisa Aisato

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Gyldendal, 2010
ISBN: 9788205399204

THE ODD ONE OUT

Når gruet du deg til noe sist? For Odd er dette hverdagen. Odd er et egg er et illustrativt eventyr som tar oss gjennom en berg og dalbane av følelser, humor og metaforer. Lisa Aisato går inn i et krevende tema med treffende illustrasjoner som frembringer følelser hos både voksne og barn.

Odd er en nesten 7 år gammel gutt med mange bekymringer og et egg som hode. Moren hans, som bokstavelig talt er ei hønemor, passer på at Odd beskytter seg mot alle verdens farer før han går på skolen om morgenen. Odd er en gutt preget av bekymringer og mange følelser, og unngår de fleste situasjoner fordi de kan være farlige. På skolen sitter han på do i gymtimen, og takker nei til å bli med å leke. Odd triller sykkelen sin hvor enn han går, for å faktisk sykle går for fort og er for farlig. En dag endrer Odds verden seg drastisk når han møter Gunn, en late-som-om-bie med mye energi. De to leker seg gjennom vanskelige følelser mot en ny hverdag for Odd.

Lisa Aisato leverer en typisk moderne bildebok som tar opp et vanskelig tema, nemlig angst og ensomhet. Gjennom et klart barneperspektiv fører hun oss gjennom Odds hverdag som består av sterke følelser av å ikke strekke til og være sårbar i alle nye situasjoner. Han kjenner seg alene i en verden av aktive barn og håpløse voksne. Barneperspektivet kjennetegnes av en følelsesverden som til tider kan være forvirrende og sterk, samtidig som enkle gleder har stor betydning. Lisa Aisato tar på seg “barnebrillene” og skildrer en verden der slåball kan være noe av det skumleste som finnes, samtidig som en krukke med honning kan symbolisere håp. hun presterer å gjenskape følelsen av barndommen uten at det bærer preg av en voksen tolking av barndom. Boka byr på følelser vi alle kan kjenne oss igjen i, følelsen av å være “the Odd one out”, gjennom lite komplisert handling og dialog. Odd står på sidelinjen i sitt eget liv fordi følelsen av redsel styrer hverdagen hans, inntil han møter Gunn som er hans strake motsetning. En uredd energibunt av et annet kaliber, som danser på grener og beveger seg rundt i verden som om hun er banens viktigste spiller. I løpet av en leken dag med Gunn får han en smakebit på hva livet kan by på utenfor sykkeltrilling og paraply som beskyttelse i skogen.

Persongalleriet i boka består av to personligheter som utfyller hverandre. De er to motpoler hva gjelder utstråling og synet på livets gleder, men har kanskje noe til felles i å være alene? Gjennom et lekende samspill lærer de hverandre å kjenne, og på grunn av tryggheten i relasjonen med Gunn finner Odd motet i seg til å tøye grensene sine for å beholde det nye vennskapet. Han kommer ut av skallet sitt, og det oppstår varme følelser som gjør han, i Gunns ord, til et “hardkokt” egg. De språklige bildene Lisa Aisato kommer her med er både humoristiske og treffende. Følelsene blir billedliggjort og kan være lettere å kjenne seg igjen i for de yngre leserne.

Bildene setter stemningen i handlingen, utvider det narrative inntrykket, og via bildene får vi et innblikk i Odds følelsesliv. Fargefattige bilder blir til sterke gule og grønne toner utover i boka etter hvert som Odd utforsker en ny verden uten tevarmere og paraplyer, og Gunns tilstedeværelse åpner for et sterkere spektrum av farger. Aisato virker bevisst i valget av stemning i bildene, som igjen gir leseren en større mulighet til å forstå Odds følelsesverden utover de skrevne ordene som i seg selv er enkle. Heldekkende bilder med Odd i tydelig fokus retter oppmerksomheten mot hovedpersonen, og vi ser en tydelig forandring i han etterhvert som vi blar i boka. I tillegg til fargeforandringene som gir oss i tydelige bilder på Odds sinnsstemning, får vi også tildelt detaljer i bildene som sommerfugler, regn og lysende honning. Honningkrukken Odd bærer med seg på sin leting etter Gunn kan også være et symbol på hans håp, som ved bokas høydepunkt blir knust. Her når vi en spenningstopp som gir oss en klump i magen, og drar oss med videre i historien. 

Bokens kvaliteter avhenger av forståelsen til leseren og formidlingsevnen til fortelleren. I denne boken er følelsene sentrale så derfor er det viktig å kunne sette seg inn i disse for å utnytte bokens potensiale, og fange interessen til de yngste leserne.

Slutten på boka understreker det vi tidligere har nevnt angående barneperspektivet og det typiske for barnebøker, nemlig en lykkelig slutt. Honningkrukken og håpet brister en liten stund, men det betyr ikke at alt faller i tusen knas. Odd følger biens fotspor til en mindre bekymringsfull hverdag, og tør å møte sine utfordringer, og finner ut at verden kanskje ikke er så skummel likevel. Vennskap mellom bier og egg kan være en rar kombinasjon, men viser seg her å være en veldig god kombinasjon. Boka åpner for både undring og en dypere forståelse av vanskelige følelser, og er utmerket i bruk i en barnegruppe. Den oppfordrer til samtale om de sinnsstemningene som ikke alltid er like lett å sette ord på. Bokens illustrasjoner viser like mye, om ikke mer, som teksten, og derfor er det er godt verktøy for litterære samtaler med barn.  

- Anbefalt av Christine Heen Moen, Nina Katrine Hansen, Stine Marie Rype, Tina Samuelsen. Studenter ved barnehagelærerutdanningen USN, campus Drammen.

«Prinsessen og grisen» av Jonathan Emmett

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Embla, 2005
ISBN: 9788292577851

DA PRINSESSEN OG GRISEN BYTTET HJEM

Kan en gris bli en prinsesse? Og hvordan går det egentlig når prinsessa vokser opp på en gård? Prinsesse Priscilla og grisen Svinhild har ved et uhell byttet familier. Vil de finne tilbake til sine opprinnelige hjem?

Boken er et eventyr som tar for seg historien om en gris og en prinsesse. Ved et uhell bytter karakterene familie uten at foreldrene får det med seg. Bonden og bondekona tror at deres gris har blitt forvandlet til en prinsesse av en god fe som har sett deres store ønske om barn. Kongen og dronningen derimot tror deres lille datter har blitt forvandlet til en gris av en ond fe som ikke ble invitert i barnedåpen. Hva skjer når en gris vokser opp på et slott, og en prinsesse på en gård? Og blir forvekslingen oppdaget til slutt?

I boken følger vi to karakterer som vokser opp i totalt ulike hjem. Vi følger to hovedkarakterer som begge skal lære seg å gå, spise og kle på seg. Grisen som vokser opp på slottet har vanskeligheter med å klare dette uten å kløne det til. Prinsessen som vokser opp på gården er flink til alt og får mye positiv oppmerksomhet. Dette er opplevelser og hverdagslige hendelser som barn kan kjenne seg igjen i gjennom begge karakterene.

Barn har gjerne en del erfaring med griser og prinsesser fra før. Men at en gris trer inn i prinsessens rolle, og motsatt, gir boken noe fremmed og uvant. Dette er også med på å skape spenning. For hvordan klarer en rampete gris seg som prinsesse på slottet?

Det er tydelig for oss at eventyret spiller på humor, noe vi kan se i både tekst og bilder. På grunn av forvekslingen av karakterene blir den egentlige prinsessen kalt “Svinhild” og grisen for “Prinscilla”. At grisen oppfører seg annerledes enn andre prinsesser kommer godt frem i bildene og er morsomt for både store og små. Når boken illustrerer tydelig det kaoset som oppstår når grisen flytter inn på slottet og skal lære å bli en anstendig prinsesse, tror vi dette er humor som barn vil like. Det at vi som lesere er de eneste som vet om forvekslingen av grisen og prinsessa skaper også humor og spenning, i tillegg er det med på å dra oss videre i historien for å finne ut hva som skjer. Er det egentlig noen av personene i historien som finner ut av uhellet til slutt?

Det er stort sprik mellom karakterene i boka. Vi finner alt fra en litt fraværende og pertentlig dronning, til en godhjertet og omsorgsfull bonde og bondekone. De to hovedpersonene i boka er også strake motsetninger. Prinsessen er snill og pliktoppfyllende, lærer fort og har stor kjærlighet for familien sin- mens man på andre siden har grisen som er rampete og lager rot ut av det meste. I tillegg er grisen langt fra det man tenker på som en typisk prinsesse. Dette er det eneste vi tenker kan virke mot sin hensikt, da man steder i boka kan finne ord som “flink” og “ikke flink” for å sammenlikne de to hovedkarakterene. Selv om vi ikke tror det er noe barna vil legge merke til - kan det virke som en slags “fasit” på hva som er riktig og ikke for å bli oppfattet som flink.

Gjentakelsene er mange, og et sentralt virkemiddel i denne morsomme boka. Det er tydelig i Prinsessen og Grisen at det er et fokus på eventyr og hvordan man kan kjenne igjen disse. I forskjellige scener i boken blir det sagt “sånt skjer hele tiden i eventyrene”. Her er boken god på samspillet mellom tekst og bilde. Svaret på hvilket eventyr de forskjellige situasjonene i boken er sammenliknet med er illustrert visuelt med en faktisk bok med tittelen utenpå. Om man planlegger å jobbe med eventyr i nærmeste fremtid, kan “Prinsessen og grisen” være et godt sted å starte, da det er en humoristisk fremstilling av det som er et svært godt oppbygd eventyr.

Bildene er store, morsomme og fargerike. De kommer tydelig frem i boken. Teksten sklir godt inn i bildene ved at du først får øye på bildet- for så å lese teksten som gjerne står hevet litt over bildene. Når det skjer noe spennende eller viktig blir ordene forstørret og uthevet. Ved forvekslingen der barnet detter ned i høylasset følger teksten bevegelsene til barnet og faller nedover. Grisen flyr høyt opp i været og det samme gjør ordene. Som høytleser kan en bruke dette til sin fordel med tanke på stemmeleie som virkemiddel.

Prinsessen og grisen er en fin og lettlest bok som spiller mye på humor. På grunn av de store og tydelige bildene ser vi for oss at denne kan være en god høytlesningsbok i samlingsstund i barnehagen. Muligheten for å danne egne bilder og tolkninger av historien underveis i boken kan være begrensende, da bildene er svært tydelige og beskrivende. Allikevel avsluttes boka på en måte som gir barna muligheten til å bygge videre på historien ved hjelp av inntrykkene de sitter igjen med. Ved at boken nevner andre eventyr i tekst og bilder mener vi også at boken kan være en fin inngang til videre arbeid med eventyr i barnehagen. Vi vil anbefale alle som tror de kan like et morsomt og lettlest eventyr til å gi Prinsessen og Grisen en sjanse - kanskje vil du bli like positivt overrasket som oss.

- Anbefalt av Melinda Elise Gramdal, Ingvild Vibeke Schibsted og Ina Christine Ingolfsland. Studenter ved barnehagelærerutdanningen USN, campus Drammen.

«Trekant-jakt» av Britta Teckentrup

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Omnipax, 2016
ISBN: 9788283150575

EN OVERSIKTLIG GEOMETRIBOK FOR DE MINSTE!

Ta de minste ut på jakt etter trekanter! Trekant-jakt er en bildebok som kan gi de minste begynnende interesse for former og geometri!

I litteraturen for de aller minste er pekeboka sentral. I samspillet mellom barn og voksen utgjør den et viktig samlingspunkt. Her kan barnet se på illustrasjonene og peke, i en samtale og et samspill med den voksne. Trekant-jakt er en bildebok for de minste hvor man drar ut på en reise på jakt etter trekanter. Reisen starter med en trekantformet drage med små trekantformede flagg/vimpler som følger barnet hele veien på jakten. Underveis vil barnet møte på ulike kjente, gjenkjennbare figurer med trekanter i seg, som blyanter og trær, fjelltopper og telt. Reisen avsluttes ved at man er tilbake hjemme, noe som gir en klar start og avslutning. Dette utgjør et virkemiddel som at barnet skal få en følelse av at det er ute på en ordentlig jakt. Trekant-jakt har et klart pedagogisk budskap knyttet til geometri og skal bidra til at barn kan få forståelse og interesse for former og fasonger.

I forhold til oppbygning har Trekant-jakt et tydelig og gjenkjennbart oppsett med minst en stor illustrasjon per oppslag. Teksten er begrenset, men skal støtte opp i forhold til illustrasjonene. Teksten er bygd opp ved at den starter med et enkelt substantiv som beskriver illustrasjonen, som for eksempel «fugl». Videre følger den opp med et passende ord i forhold til substantivet, som i dette eksempelet «pip». Til slutt avsluttes det alltid med et spørsmål. I dette tilfellet var spørsmålet «hvilken farge har nebbet?». Boka har den samme tekstoppbygningen og tekstoppsettet gjennom hele forløpet.

I vår vurdering av boka vil vi si at Trekant-jakt særlig scorer høyt i forhold til gjenkjennelse og identifikasjon, og samspillet mellom ord og bilde. Trekant-jakt scorer høyt på gjenkjennelse og identifikasjon i forhold til det overnevnte med et likt tekst og bilde oppsett per oppslag, men kanskje først og fremst i forhold til at barn i boka møter på figurer som er kjente for dem. Som nevnt i innledningen vil barn møte på trekantformer i figurer som fugl, trær, fjelltopper, iskremkjeks og telt. At småbarn møter på noe som er kjent for de kan bidra til aktivitet og interesse, og her treffer forfatter godt i sitt valg av figurer. Dette bidrar til at Trekant-jakt får et godt barneperspektiv med fokus på det som er kjente figurer for barnet.

Samspillet mellom ord og bilde ser vi også på som en styrke i boka. For at bøker skal vekke interesse hos de minste barna er det naturlig at det er så lite tekst som mulig da for mye tekst fort bidrar til at de faller ut. En overvekt av bilder bidrar til at de kan få mer å se på og gripe fatt i. Her er Trekant-jakt en veldig bra bok i og med at den har store og tydelige bilder som vekker interesse. Samspillet mellom tekst og bilde er derfor preget av at det er illustrasjonene som skal vekke interessen, mens det lille man finner av tekst bidrar til å komplementere ved å beskrive kort hva som skjer og invitere til samtale gjennom spørsmålet som alltid dukker opp. Teksten kan derfor også bidra som en støttespiller til den voksne, i samspillet sitt med barnet.

Til slutt vil vi nevne at boka har et veldig høyt fokus på farger, som får den til å virke innbydende og fremhever figurene. For hvert oppslag får man en ny bakgrunnsfarge og de forskjellige figurene består alltid av flere farger som skaper en kontrast. Et godt eksempel på dette er oppslaget om trekantjakten blant trær. Her får man ulike trær i grått, blått, lysegrønn, svart og mørkeblått foran en mørkegrønn bakgrunn.

For å oppsummere vår vurdering av Trekant-jakt vil vi si at det er en god og oversiktlig bildebok med tydelige illustrasjoner og en godt komplementerende tekst. Den har et klart pedagogisk formål med å gi barn et møte med former og geometri, og vil derfor kunne være et godt medium i arbeid med matematikk og fagområdet antall, rom og form med de minste. Boka kan egne seg godt å bruke i et opplegg i kombinasjon med for eksempel ulike klosser og andre gjenstander med formen trekant.

- Anbefalt av Marius Bergane, Josef Failali, Andreas Eikaasen og Sindre Tørfoss. Studenter ved barnehagelærerutdanninga USN, campus Drammen

«Ut på eventyr» av Bjørn Ousland

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Cappelen Damm, 2016
ISBN: 9788202524227

FARGERIK HEISATUR GJENNOM TROLLSKOGEN!

Boken er en spennende reise gjennom trollskogen. Målet er den klassiske prinsessa og halve kongeriket, men veien dit er full av overraskelser. Samtidig er Per, Pål, Espen Askeladd, prinsessa og trollet svært klassiske i sin fremstilling. Historien blir kontrastfull på mange måter; Fargebruken, følelser, perspektiv, klisjeer og overraskelser gjør dette til en kontrastfylt heisatur.

Det som først og fremst skiller denne boken fra annen barnelitteratur er fargebruken. Boken er så å si blottet fra rosa og blå pastellfarger, noe som kan være både forfriskende og befriende i dagens kommersielle barnehverdag. Barna har godt av å bli presentert for alternative farger! Her har forfatteren og tegneren Bjørn Ousland smurt sterke rød og orangetoner utover fra start til slutt og skapt sterke kontraster med svart og mørkeblått og knall grønt. Det kan nesten bli litt slitsomt å se på alle disse fargene samtidig som formene i boken også er harde og maskuline. Dette kan kanskje være litt overveldende for barna, men samtidig et godt alternativ til det de ofte ser i andre bøker. Farger representerer også følelser, og det kan være fint å undre seg over mens man leser boken. Hvorfor er det så mye rødt her? Hvorfor er det svakere farger på denne siden enn forrige? Her får vi store doser fantasi med en filmatisk presentasjon av den visuelle handlingen.

En morsom vri på dette klassiske Per, Pål og Espen Askeladd eventyret er at vi kan kjenne igjen andre eventyr i eventyret. Dette tilfører historien en ekstra, frydefull dimensjon. Hvilken lykke for et barn å kjenne igjen De tre bukkene bruse og Prinsessen på erten. Og den mystiske reven. Hva driver ham med tro? Han gjemmer seg på nesten hver side; hvor er han nå tro? Han representerer gjenkjennelse og gjentakelse noe som kan gi barna et driv i å bla videre.

For her er det lett å dvele lenge ved hvert sideoppslag. Oppslagene er så kraftfulle og innholdsrike med sin surrealistiske natur og sine spenstige detaljer. Man kan velge å snakke helt uavhengig av resten av boka om et sideoppslag lenge. Hvis du har studert og fortalt og undret deg over en side lenge, blir neste sideoppslag omtrent som et helt nytt eventyr og den minimalistiske, tegneserieaktige dialogen mellom Per og Pål kan bli noe meningsløs. Denne boken fungerer best å fortelle uten å bry seg stort om teksten. Man kan finne på varierende historier for hver gang, og barna kan dikte og bruke fantasien og kjenne på mestringsfølelsen av å «lese en bok» enten høyt for andre eller bare for seg selv. De litt større barna kan glede seg over få, store bokstaver som de kan prøve seg på å tyde. Det falt i alle fall vårt testpanel for. Seksåringen ville lese høyt, og det var overkommelig med så få og store bokstaver.

Gjennom boken kunne vi ønsket oss mer personlighet og noen overraskende elementer – ettersom dette allikevel er en surrealistisk bok hvor forfatteren leker med det klassiske eventyret.

Om man velger å lese boken fort, får den et filmatisk preg: Mange av sideoppsettene er så like, men kulissene skaper bevegelse og dynamikk på en fascinerende måte. Kanskje barna kan finne ut av denne effekten selv? Verdt å prøve!

Barnets perspektiv her ligger i det overtydelige i både handling og bilder. Tegningene er både enkle og sammensatte på en gang og gir barna mulighet til å fokusere på ulike elementer gjennom boken.

De små detaljene er med på å skape dybde i handlingen. Av og til ser vi bare en fot eller hånd – og kan bare forestille oss resten.

Mot slutten blir trollet mer komisk enn skremmende. Han er litt dum som lar seg lure av de små menneskene, og godt er det, ellers ser det dårlig ut for Per og Pål . Det ender selvsagt godt for Espen og prinsessa, men Per og Pål får sannsynligvis trøbbel med det dumme trollet. Slutten er åpen så her kan man fundere og fabulere på hva som skjer videre.

Dette er en ny og forfriskende bok å lese for oss som er litt lei av de samme gamle historiene. La fantasien ta deg med videre i en leken innfallsvinkel. Kanskje ikke den beste å lese på sengen med sine dramatiske kontraster, men anbefales til alle barn fra ca. 2 – 7 år. Her er det elementer som kan fange barna i et stort aldersspenn.

Sett dere i godstolen og vær klar for en heisatur med en ny opplevelsesverden for barna. Et godt tips er å la barna selv få være med å styre tempoet i fortellingen. La barnet selv få oppleve denne filmatiske historien selv først og fremst.

Fin å ha i barnehagen. Den er allsidig. Og et godt alternativ til populære, kommersielle bøker. Den kan inspirere barna på mange plan.

- Anbefalt av Melanie van Mourik, Aldina Vejo, Eli Lund, Hanne Gulliksen og Thea-Charlotte Steiro. Studenter ved barnehagelærerutdanningen USN, campus Drammen.

«Alle så en katt» av Brendan Wenzel

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Aschehough, 2016
ISBN: 9788203259968

HVORDAN SER EN KATT UT? 

Dette er en bok som handler om hvordan en katt ser ut fra ulike øyne. Den er morsom og er lett å lese.

Denne boken er en bildebok for barn. Den handler om en katt, som blir sett fra ulike synsperspektiv. Katten er hovedpersonen og handlingen befinner seg rundt omkring i verden.  Den viser ulike syn på hvordan en katt ser ut fra ulike øyne. Barna blir kjent med forskjellige dyr, som alle ser katten ulikt. Katten endrer seg med tanke på hvem som ser den.

Bildene fortelle mer enn bare teksten. Gjennom bilder gir katten forskjellige uttrykk når katten møter de forskjellige dyrene. Dyrene ser på katten som redd, glad, overrasket, forskrekket, sulten, sint og nysgjerrig. Det finnes også omsorg i boken, dette er for eksempel når katten koser med barnet. Denne boken har et klart barneperspektiv. Den er stor, har store tydelige bilder, den er lettlest. Fargene er innbydende og den har lite tekst.  

Gjennom boken er det gjenkjennelser som er tydelige, da katten er på hvert bilde, teksten repeterer seg selv. Teksten gjentar seg på slutten, slik at barna får høre det samme en siste gang. Når katten ser seg selv i speilbilde, er dette noe fremmed og uvant for katten.

Fortellingen og teksten henger sammen og gir spenning og humor. Humor er det når musen er redd for katten, men så er også katten redd for de større dyrene.

Hver eneste side av boken har mange forskjellige farger. Dette er som sagt en bildebok så bildene må tolkes. Dette fører til at barna lærer mange nye ord, og blir kjent med de omgivelsene som er i boken. Det er mange gjentagelser og hverdagslige ting man møter i denne boken, som for eksempel natur, dyr, farger osv.

For at boken skal bli mer interessant for barna er det viktig med høytlesning og peking på de forskjellige figurene og være spørrende mot barna. Dette gir også barnet mulighet til språkutvikling. Så gjennom høytlesning kan voksne la barna undre seg, diskutere og gi barna muligheten til å utvikle sin egen fantasi. Spørsmål fra barna kommer også inn her. Boken gir barna mulighet til grammatikk da de lærer ordene en hund, en katt, et barn.

I og med at dette er en bildebok, er det lite tekst. Teksten forteller bare hva man ser. Så det er viktig å tolke den sammen med barna. Et bilde sier mer enn ordene. I denne boken er det bildene som fortolker teksten.

Boken egner seg mest for de aller minste da dette er en bildebok. Dette er en lettlest bok, så den vil ikke være så interessant for de eldste barna. Vi mener at dette er en bok som fint kan brukes i barnehagen.

- Anbefalt av Tilde Torrissen, Alexandra Sandvik og Anniken Marie Hansen. Studenter ved barnehagelærerutdanninga USN, campus Drammen

Bestefarøya

«Bestefarøya» av Benji Davies

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Aschehough, 2015
ISBN: 9788203261732

En rørende historie som drar oss med inn i jungelen sammen med Sid og bestefar.

Sjarmerende lesing med eventyrlige bilder. Bestefarøya byr på en rørende historie om savn og gode minner som kan leses for barn som har opplevd å miste noen. Samtidig er boka åpen for egen tolkning og fantasi da vi blir tatt med på en utrolig reise.

Sid reiser på besøk til bestefaren sin. Han er ofte på besøk og har en egen nøkkel for å låse seg inn i huset. En dag er Bestefar borte. Sid leter overalt og til slutt finner han bestefar på loftet. Oppe på loftet har bestefar mange gamle ting, blant annet en stor metalldør som fører til et stort skip som ruver høyt over taktoppene. De seiler langt utover havet, men plutselig ser de en øy borte i horisonten. De går i land på øya og møter en jungel med høye trær og mange dyr. Inne i jungelen finner de en gammel rønne som de ordner i stand. Sid og Bestefar går på oppdagelsesferd på hele øya, de bader og koser seg sammen. Plutselig sier bestefar at han vil være igjen på øya og at Sid må reise hjem alene. Reisen virker mye lenger nå uten bestefar, men Sid kommer trygt hjem. Neste gang Sid vil besøke Bestefar oppdager han at Bestefar er borte. Han er ikke på loftet engang, og metalldøren har også forsvunnet. I vinduskarmen ligger et brev til Sid fra bestefar.

Personene vi møter i denne boka er Sid og Bestefar. De er karakterer som barna lett kan identifisere seg med og kjenne igjen uansett alder. Vi følger dem inn i en eventyrverden der vi blir usikre på om reisen de er på foregår i Sids hode, eller om bestefar tar han med på denne reisen. Boka er åpen for å tolkes på ulike måter ut ifra barnas alder, oppmerksomhet, fantasi og tidligere erfaringer. Overflaten i historien formidler en følelse av trygghet og varme, men om vi leser i mellom linjene handler boka om gode minner, savn og følelsen av å være ensom.

I illustrasjonene dukker gjenstander fra jungelen opp i huset til bestefar før de reiser til jungelen, og i jungelen dukker det opp gjenstander fra huset. Dette kan signalisere at hele handlingsforløpet kun skjer i huset. Illustrasjonene samsvarer også godt med teksten, der streken i tegningene, fargetonene og det grove og matte papirvalget gir et harmonisk uttrykk og helheten fremstår som en kunstopplevelse. Det virker som at forfatteren og illustratøren Benji Davies har tenkt nøye igjennom hver enkelt detalj. Dette får øynene til å bli nysgjerrige og undringen begynner å spinne. Benji Davids bruker tre ulike komposisjonsmaler igjennom hele boka. Han veksler mellom bilde på hele oppslaget, flere småbilder med luft i mellom og helbilde på en side. Det gir uttrykket et minimalistisk preg og samtidig nok variasjon til at det fanger oss.

Forfatteren Benji Davies legger føringer for hvordan man kan fortelle historien til barn, ved at han uthever og skriver noen ord eller setninger med store bokstaver. Eksempler på dette er: «TUUUUUUUUT!» og «LAND I SIKTE!». Teksten har også fått god plassering i forhold til bildene og fargene slik at teksten blir enkel å lese. Opprinnelsen av denne boka er skrevet på engelsk, men Vibeke Kjærstad Engen har oversatt denne på en naturlig og god måte som gir flyt og mening. Bildene i boka er stemningsfulle som gjør at en blir dratt inn i historien og boka kan åpne for samtaler som barna kan undre seg over.

Denne boka fortjener å bli lest med god tid, la barna undre seg, kikke frem og tilbake, holde den selv og les den gjerne mange ganger. Selv om boka tar opp tap og savn som et tema, tenker vi at den nødvendigvis ikke trenger å bli behandlet som en ren temabok. Bestefarøya fremstår som en kvalitetsbok som fortjener å bli slitt i kantene. La fantasien flyte!

- Anbefalt av Anette Sæterøy, Georgina Tvinnereim, Linn Jeanett Eriksen og Marlen Heggum. Studenter ved barnehagelærerutdanninga USN, campus Drammen

«Pulverheksa kler seg ut» av Ingunn Aamodt

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Cappelen Damm, 2017
ISBN: 9788202560782

FEST FOR STORE OG SMÅ

Pulverheksa er for mange en kjent figur, og Pulverheksa kler seg ut er den nyeste boken i rekken av 18 bøker. For de som kjenner dette universet kan denne boken være av interesse. Barn liker å møte kjente karakterer som de allerede har et forhold til. I boken finnes det temaer som er gjenkjennelige for barn og som fanger barns oppmerksomhet. Det er en humoristisk tone gjennom hele handlingen.

Boken Pulverheksa kler seg ut handler om katten Hokus, kråka Pokus og Pulverheksa som kommer hjem til huset sitt etter å ha vært ute å kikket etter hestehov. Når de kommer hjem til Pulverskogen oppdager de en kiste som står på trappen. Inneholder kisten en skatt? I buskene gjemmer det seg en tyv. Han oppdager også kisten og den vil han gjerne ha.

Man kan tydelig se at boken er tilpasset barnlige lesere gjennom handlingen, bildene og tematikken. Handlingen appellerer til barn i aldersgruppen 3-5 år fordi det er en tekstrik bok. Det er et tydelig narrativt forløp i boken, der handlingen foregår fra morgen til kveld. Denne måten å fortelle handlingen på kan tydelig appellere til barn. Handlingen i boken begynner også med at Pulverheksa, Hokus og Pokus er ute, for så og dra hjem igjen der resten av fortellingen foregår.

I Pulverheksa kler seg ut kan temaet være karneval, og det å kle seg ut kan være gjenkjennelig for barna. Noe som kan sees på som uvant og fremmed i denne fortellingen, vil være at tyven som i utgangspunktet er der for å stjele skatten, heller blir inkludert i leken av Pulverheksa og vennene hennes. Dette budskapet om inkludering vil være nyttig for en barnegruppe å vite noe om for å utjevne sosiale ulikheter.

Handlingen er preget av en humoristisk tone som får deg til å trekke lett på smilebåndet. Et eksempel på dette er når Pulverheksa sier til politimannen at hun har spart et klovnekostyme til han. For barn kan dette være artig da de ofte forbinder klovner med noe morsomt og en politimann som streng.

Boken er bygd opp med tekst på hver venstre side og med et bilde på hver høyre side. Dette skaper større nysgjerrighet hos barna, og lysten til å bla om for å finne ut hva som skjer videre. Spenningen oppstår tidlig i handlingsforløpet, hvor det nevnes allerede på første side at det står noe uventet plassert på trappen til Pulverheksa. Bildet viser ikke hva det er, og leserne blir nødt til å bla om for å finne det ut.

Det er et godt samspill mellom tekst og bilder i boken, men du må lese teksten først for å forstå hva bildene forteller. Her kan man si at bildene illustrerer teksten. Bildene er fargerike og kan fort trekke til seg barns oppmerksomhet. Bildene er relativt enkle og oversiktlige for både barn og voksne.

Kort oppsummert har boken et klart barneperspektiv, og det kan være lett for barna å gjenkjenne seg i handlingene. Vi syntes at boken er litt ensformig da handlingen kan mangle noen spenningstopper i tillegg til at bildene er veldig like. Når det er sagt kan boken allikevel brukes i barnehagen for de største barna, da den har et fint budskap og fokus på inkludering som er veldig sentralt i barnehagehverdagen. Boken kan inspirere til lek hos barna og den kan være fin å bruke som grunnlag for å lage dukketeater eller andre aktiviteter sammen med barna. Du kan også få Pulverheksa på lydbok, noe som kan gjøre at den når ut til et større publikum. 

- Anbefalt av Susanne Thomsen, Anja Marie Østlyngen, Linn-Kristin Bekkevold og Mari Glenne Rørvik. Studenter ved barnehagelærerutdanninga USN, campus Drammen

«Bo blir til overs» av Morten N. Pedersen

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Tiden
ISBN: Iko-forlaget, 2010

Inkluderende voksen: Når barnet får være med

Boken viser hvordan utestenging i barnehage, og skole kan oppstå og hvordan du som voksen kan hjelpe til med å inkludere barnet.

Bo er en liten gutt som går i barnehagen. Bo opplever noe barn og voksne lett kan kjenne seg igjen i. Det å bli utelatt og føle seg alene. Ingen av barna i barnehagen vil leke med Bo og han føler seg alene. Barnehagelæreren hans spør om han vil være med å lage grønnsaksuppe og det vil han gjerne. Det ender med at de andre barna også vil være med, men læreren har fokus på at nå var det Bo sin tur til å være med. De spiser og alle er glade og roser Bo for suppa. Boken avsluttes med at Bo spør om de skal leke gjemsel og da blir alle med.

Boken har et klart barneperspektiv fordi vi får oppleve et hverdagsproblem til et barn som kan oppstå både i barnehage og på skole. Når et barn opplever at ingen vil leke med han/hun er det lett å føle seg utestengt og alene. I boka blir Bo utestengt eller sagt nei til av de andre barna når han spør om å få være med å leke.

Vi får mulighet for gjenkjennelse og identifikasjon, fordi i denne situasjonen kan en selv kjenne seg igjen hvis man som barn eller voksen har opplevd å ha blitt utestengt fra noe. Boken påpeker å at denne fortellingen eller situasjonen er noe alle i en hver alder kan kjenne seg igjen i. Kvaliteter ved fortellingsmåter og fremstillingsformer mener vi kommer inn fordi selve oppbygningen av språket og fortellermåten i boka er veldig lett og rett fram, noe som gjør at et barn kan lett forstå handlingen i boken. Det er brukt enkle ord og setninger og det er lette beskrivelser som at Bo føler seg ensom, at han ser lei seg ut, og at barna syntes suppa var kjempegod. Det er en grei beskrivelse som en selv kan sette seg inni og selv kjenne på.

Samspillet mellom ord og bilde er ganske bra. Det er fargerike og klare bilder av hver situasjon og handling, mens teksten forteller mer detaljert om hva som skjer på hvert bilde. Det er lett å se hva situasjonen på bildet kan handle om, men uten teksten kan det ikke være like klart å forstå hva det handler om. Så det er et godt samspill der bildene repeterer teksten. Eksempel:

-Hva gjør dere? Spør Bo Pernille og Ingrid.

-Får jeg være med?

Her ser vi at Bo sitter sammen med to jenter og at han ser spørrende ut på dem. Bildet sier ikke noe om hva Bo eventuelt spør om, så her kommer teksten inn og forteller oss hva han spør de om.

En kort oppsummering og vurdering av boka, så synes vi det er en fin og forståelig bok som tar kort for seg en hverdagssituasjon som kan oppstå i barnehagen, skole og hjemmet. Boka viser et godt eksempel på hvordan du som pedagog og voksen kan se og lese barnet og gjøre situasjonen bedre for dem. I boka er den voksne inkluderende ovenfor Bo og har fokus på at var hans tur til å hjelpe til og la han få ha dette øyeblikket for seg selv. Språket og tekstoppbygningen er lett og forståelig for barn og bildene er godt illustrerte. Vi kan anbefale denne boka fordi den igjen tar for seg et tema som kan skje i barnehagen og viser hvor lett det er å bli utestengt i hverdagslige aktiviteter. Denne boka kan være med på å lære barn om å inkludere hverandre med i lek og andre aktiviteter som foregår i hverdagen.

- Anbefalt av Karin Fosby Jaavall og Liv Åsne Johansen. Studenter ved barnehagelærerutdanninga USN, campus Drammen

«Bukkene bruse på badeland» av Bjørn F. Rørvik

Målgruppe: Barn
Utgitt av: Cappelen Damm, 2009
ISBN: 9788202295882

HVEM ER DET SOM TRIPPER PÅ MIN TRAPP?

Bukkene bruse er på vei til setra som de gjør «hve-e-e-er» sommer. Ved veiskillet oppi lia ser bukkene et skilt som gjør dem nysgjerrige på å ta en annen vei enn setra. Bukkene bli enige om at hvis de går den andre veien slipper de å møte på trollet under brua. Det de ikke vet er at trollet følger etter bukkene når de velger den andre veien.

Boka har et klart barneperspektiv. Man kan se at illustratør Gry Moursund er inspirert av barnetegninger. Fortellermåten er barnevennlig og gjenkjennbar. Teksten i boka er lagt opp til at barn kan lage lyder til alle dyrene og trollet, men også lyder fra boka, som for eksempel «ba-a-a-adetøy og tripp trapp, tripp trapp».

Fortelling, ord og bilder er både gjenkjennbart og fremmed. Noen deler av fortellingen er likt som originalen, mens noe er nytt. Humor og spenning er det mye av, i form av ord, bilder og fortellermåte. Det blir brukt ord som «fjert» og «dumming», og at bilde og fortelling beskriver at bukkene er nakne. Fortellingen bygger opp mot at trollet kommer, som et spenningsmoment. Neste bilde vises hele trollet i stående format. Dyrene oppfører seg som mennesker når de er på badeland. Bukkene har på seg klær, og går på to ben. Det blir også fortalt i fortellingen at bukkene skulle til seters for å kjøpe seg vafler, som heller ikke bukker gjør. Det er i kontrast mot at de egentlig er dyr, og ikke har på klær og skulle til seters som de pleier.

Oppbygningen av bildene i boka er stort sett på begge sider, og bildene strekker seg ut over hele arket. Det er en kvalitet ved bildebøker at de er gode for høytlesning. Denne boken har god kvalitet fordi det er enkelt for den som leser å vise bildene samtidig som man leser høyt for barna. I denne boken er også noen av bildene stående, sånn at man kan snu boka rundt når man leser.

Tekst og bilde utfyller hverandre godt, sånn at det er lett for barna å følge med på bildene mens den voksne leser. Det teksten kan formidle alene er dialog og replikker og evt. hva dyra tenker.

I boka klarer Moursund å formidler hvordan persongalleriet og stedet ser ut på en god måte. Rørvik formidler historien på en lett forståelig og morsom måte, og sammen får de en god balanse mellom bilder og tekst. Dette er en bok som kan passe til barn i alle aldre, men kanskje spesielt til de miste barna. Det er en fin balanse mellom bilder og tekst i boka, som gjør at det er enkelt for barna å se i boken selv og følge med når den voksne leser. Deler av historien er gjenkjennbar og noe er nytt, som kan være et godt utgangspunkt for barn i barnehagen. Vi vurderer boken som en god barnebok og aktuell i alle avdelinger i barnehagen.

- Anbefalt av Angjelina Asani, Ingvild Forsberg, Sandra Wangen og Anette Nærby. Studenter ved barnehagelærerutdanninga USN, campus Drammen

Språkvelger